Kristiansen Vs Henriksen

KrFs fremste ungdomsrepresentant i Kristiansand Steinar Kristiansen har sagt opp jobben for å kjempe for verdiene. Han er gift og har barn, men tar likevel det vågale valget å leve på oppsparte midler ut året. Det i seg selv er beundringsverdig. Få tør ta slike valg for det de tror på.

Kristiansen er kjent som den kanskje mest konservative i byen. Han har et korstog på gang mot Arbeiderpartiets Kari Henriksen, som han mener ønsker å avkristne landet. Kristiansen er fra Flekkerøya, der KrF virkelig har hånden på rattet i det meste som foregår. Nå føler han både øya og byen og hele landet truet av sosialistene fra Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet.

Det som forundrer meg er at han vil bruke så mye ressurser for verdiene sine i et parti som er den sikreste garantisten for fortsatt Jens Stoltenberg-regjering. Det er mange underlige ting vi utenforstående ikke forstår oss på. Blant annet at KrF vil ha sentrumsregjering med ultraliberale Venstre, som nesten er mer liberale i verdispørsmål enn både Ap og SV. Noe annet er at man i KrF tror at det skal være mulig å få til en regjering med H, men uten FrP.

KrF fremstår som en merkelig sammenblanding av konsekvens og inkonsekvens. De er tydelige på verdiene sine, men er også tydelig på at de vil fronte dem sammen med partier som er dypt uenige med dem om dem, som H og V.

Hvis vi kikker litt på Høyre, er det like fullt en gåte hvordan KrF kan ønske samarbeid med dette partiet. Fattigdom er Høybråtens fremste kampsak, men Høyre har jo alltid stått frem for individualisme og vært de rikes parti. Større forskjeller mener mange er en konsekvens av høyrepolitikk.

Så sitter vi helt til slutt igjen med Fremskrittspartiet, som gang på gang har vist seg å være Kristelig Folkepartis beste venn. Partiet fronter kristne verdier, de er langt på vei enige om kontantstøtte og fremfor alt var de det eneste partiet som sto brask og bram sammen med dem mot den nye ekteskapsloven.

For folk flest høres kombinasjonen FrP + KrF ut som to som er veldig glade i hverandre, men kanskje kjærester som ikke vil fortelle noen at de er kjærester. Kanskje litt som når tenåringen blir sett av mor med sin første kjæreste og hun spør om han har fått kjæreste. Nei, er du gal, svarer tenåringen.

Foran valget til høsten er det rart at Steinar Kristiansen ikke ser tegningen. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet blir de to største partiene. Det er like sikkert som at jorda er rund. Dermed blir det valget mellom Jens og Jensen. Problemet er at Kristiansen og partiet hans har sagt seg uinteressert i begge.

I hele sommer skal Kristiansen prioritere et Soria Moria slott han neppe tror på selv foran ferie, familie og venner. Og om han likevel skulle tro på noen lurer jeg på hvilken av sammensetningene han tror på? Bortsett fra Gud selvsagt.

Det spørs om ikke Kari Henriksen kan ta sin ferie med knusende ro. Eller kan hun det? Hvis Kristiansen gjør en god valgkamp for verdiene er det nok Jensen som får stemmene, ikke Jens og ikke Kristiansens parti.

Kristiansen tilhører de konservative i partiet, og vinner Jensen – og verdiene de har felles - vinner Kristiansen.

Da er det kanskje ikke så viktig at KrF blir stående på sidelinja.