Karen M. Kilane
Trosopplærer i Oddernes menighet
Hver dag, hver time, hvert sekund blir nye barn født. Og når barnet åpner øynene og hud møter hud for første gang, ja, da vet foreldrene at deres lille verden heller aldri vil bli den samme. Aller først forandret også dette barnet sin mors og fars verden.
Nåja, deres liv ble vel strengt tatt satt på hodet flere måneder tidligere. Etter englebesøket kjente de nok bevrende glede over nytt liv, men samtidig var skyggen av skam der. Hva måtte de andre tro, hva kunne de finne på å gjøre? Lokalsamfunnet kunne jo ha valgt å steine Maria. Og nå, når tiden var inne så vellet den nok fram – den naturlige redselen som en fødsel bærer med seg.
Skulle Maria føde på reise, uten kvinnefellesskapet hjemme i Nasaret? Det var nok ikke sånn de hadde sett det for seg. I Betlehem var det fulle hus, liten plass. Kanskje var det en huseier som viste dem omsorg da han sa det var fullt i huset og heller geleidet dem til en grotte eller den delen av huset hvor dyrene bodde? Der var det varmt og tørt, der var de i fred. Enn så lenge.
En ny konge
Barnet, den lille gutten som der og da ikke hadde annet mål enn varme og melk, han fortsatte å forandre liv denne natta. De neste som sto for tur var ute på markene og passet sauer. Tusen år tidligere hadde selveste David gjort det samme – før han på et øyeblikk hadde foretatt en klassereise fra det laveste til det høyeste.
Det var lenge siden David og glansdagene nå, israelsfolket var så altfor kjent med undertrykking og okkupasjon. Men håpet levde fremdeles. Fra restene av Davids ætt skulle det da komme en ny konge? David – han som ingen hadde regnet med, men som ble Guds utvalgte. Kunne noe slikt skje igjen?
LES OGSÅ: Rut Helen Gjævert: Vær menneske!
«Frykt ikke!» sang englene da de rev gjeterne ut av søvn og døs. Englene fortalte gjeterne at de skulle finne en frelser i Davids by. Det var ikke alle som skulle finne dette barnet, Herodes skulle lete og ikke finne, men gjeterne, de ble bedt om å gå helt fram til barnet i krybben.
Det som kan bli
Når sant skal sies, så vet vi vel ikke om gjeternes liv ble så veldig forandret. Innen morgengry var de nok tilbake på markene, tilbake til det kalde og tunge. De som ikke ble funnet verdige til å vitne i en rettssak, de var denne natta Guds utvalgte. Det er ikke sikkert de noensinne fikk vitne for andre enn Gud. Men et håp ble kanskje likevel tent? For et håp vekker i oss sansen for det potensielle – for det som kan bli.
Håp bar de med seg, de vise menn som nærmet seg Betlehem. Selv om de ikke tilhørte det utvalgte folket, så ble de ledet fram. Englene ropte inn småfolket, stjernehimmelen kalte til seg mennesker fra en annen kultur, annen religion.
For mens guttebarnet kanskje stirret søvnig og mett inn i øynene til en takknemlig og sliten mor, så ble himmel og jord satt i bevegelse for å si noe om hvem denne gutten var, hvem han kom for, et håp om det potensielle – for det som kan bli.
LES OGSÅ: Slik har synet på Jesus preget Norge
Bibelteksten, julaften
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Lukas 2,1-20
LES OGSÅ: Julaften er dagen da nordmenns barnetro skinner sterkest
