En konservativ supermamma

Hilde Løvdal Stephens

Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Amy Coney Barrett representerer en type kvinne som ser ut til å takle alt: hun har syv barn og en suksessfull karriere innen jus. Nå blir hun sannsynligvis den som får en plass i amerikansk høyesterett etter at den liberale Ruth Bader Ginsburg gikk bort.

Den konservative katolikken Comey Barrett blir hyllet for sine evner til å kombinere omsorg for syv barn med en lysende karriere. Den konservative avisen Wall Street Journal beskriver Coney Barrett som et eksempel for utearbeidende mødre.

Langt fra Mrs. America

Dette er en ganske stor motsats til det som en av de tidligere konservative stjernene argumenterte for - at kvinner skulle være hjemme mens barna var små og senere kunne jobbe eller engasjere seg politisk.

Den konservative aktivisten Phyllis Schlafly, for eksempel, ledet an kampen mot grunnlovstillegget som skulle likestille mann og kvinne. Denne kampanjen var gjenstand for TV-serien Mrs. America, som kom ut i våres. Hun mente mødre absolutt helst ville være hjemme med barna sine. Hvorfor, spurte Schlafly, skulle mødre ønske å jobbe i fabrikker og kontorer dersom det betød mindre tid med barna sine?

LES OGSÅ: Derfor elsker mange kristne amerikanere Amy Coney Barrett

Ikke passive husmødre

Dagens konservative kvinner uttrykker ikke samme forventning om å bli hjemme mens barna er små.

Flere har dessuten påpekt at Schlafly langt ifra var noen passiv husmor da barna hennes var små. Snarere tvert imot. Hun var en viktig aktør i den erkekonservative republikaneren Barry Goldwaters kampanje i 1964 og en av arkitektene for den mer høyrepopulistiske vendingen partiet har tatt siden den gang. Schlafly og andre kvinnelige aktivister, som Beverly LaHaye og Connie Marshner, har kombinert et budskap om såkalte tradisjonelle verdier med politiske karrierer innenfor ulike organisasjoner. Et annet eksempel på dette er den karismatiske Sarah Palin, republikanernes visepresidentkandidat i 2008. Palin hadde da fem barn, hvorav en gravid tenåring og en annen var bare måneder gammel og født med Downs syndrom.

Konservative supermødre

Palin og Coney Barrett vekket liv i debatten rundt ideen om at mannen skal være overhode i familien. Begge har tilknytning til religiøse grupper som har hevdet dette. Men konservative forstår underordning pragmatisk. De fleste kombinerer ideen om mannen som overhode med sterke kvinneskikkelser, som har karrierer og posisjoner i samråd med ektemennene sine.

Statsviteren Ronnee Schreiber ser Palin som representant for en gruppe konservative supermødre. Ikke bare er de mødre, men de er supermødre til mange barn og barn med spesielle behov. Dessuten er de slanke, har perfekt hår og sminke og ser ut som om de står opp klokken fire før de tar fatt på dagens oppgaver med jobb og familieliv. I Coney Barretts tilfelle, er det visstnok virkeligheten.

Barn og graviditet skal ikke hindre dem. Da Palin var guvernør, ble hun kjent for å ha holdt en politisk tale til tross for at vannet hadde gått og for å dra tilbake til kontoret tre dager etter fødselen. Hun holdt graviditeten skjult lengst mulig.

LES OGSÅ: Berit Aalborg: «Høyesterett er nå viktigere for demokratene enn republikanerne»

Motstand mot offentlig hjelp

Alt dette skal kvinner klare uten offentlige ordninger som sjenerøse fødselspermisjoner og barnehager. For supermødre har penger til hjelp og en mann som «hjelper til». Og de beviser at private løsninger med barnepass funker.

Mens feminister har kjempet for offentlige ordninger som barnehager, har den konservative bevegelsen hatt motstand mot dette som en kjernesak. Før likestillingsloven og abortsaken kom på banen, var mange konservative hvite kvinner aktive i en kampanje mot en lov som skulle etablere et nasjonalt system for barnehager. President Richard Nixon la ned veto mot en slik lov i 1971 etter massiv motstand ledet an av Connie Marshner.

Konservative aktivister som Schlafly, Marshner og LaHaye er viktige av flere grunner. For dersom eller når Coney Barrett blir satt inn som medlem av Høyesterett, vil to tredeler av retten bestå av katolikker. For bare noen tiår siden ville dette skapt stor angst blant mange hvite evangelikale. De fryktet at katolikker med makt ville styres av Paven.

Men takket være arbeidet som tidligere kvinnelige konservative, er Coney Barretts katolske tro en ikke-sak for hvite evangelikale amerikanere.

_______________________________________________

• Hør Vårt Lands podkast om den amerikanske kristenvelgeren. Første episode: De evangelikale: