Donald Trump kunngjorde lørdag som ventet at Amy Coney Barrett er hans kandidat til den ledige plassen i høyesterett. Det gjorde han i rosehagen, som var pyntet nøyaktig slik den var da den liberale helten Ruth Bader Ginsburg ble nominert av Bill Clinton.

Kvinnen som trolig vil erstatte henne i høyesterett, beskrives som Ginsburgs rake motsetning rent politisk. Ginsburgs siste ønske var at plassen hennes ikke skulle bli fylt før valget i november. Men arbeidet med å godkjenne Barrett går i gang allerede til uka.

– Dommer Ginsburg må vende seg i graven oppe i himmelen når hun ser en kandidat som vil gjøre om på alt hun har arbeidet for, sier Demokratenes minoritetsleder i Senatet, Chuck Schumer.

– Demokratene står samlet, la han til.

Det gjør etter alle solemerker Republikanerne også. Og de har flertall i Senatet. Alt Demokratene kan gjøre er å forsøke å forsinke prosessen.

Fulltreffer for konservative kristne og abortmotstandere

Den katolske sjubarnsmoren Barrett regnes som en fulltreffer blant USAs katolikker og evangelikale, ikke minst på grunn av sin motstand mot abort. 

– Hun er den perfekte kombinasjonen av en brilliant jurist og en kvinne som kan argumentere for motsatt synspunkt enn de andre kvinnene i høyesterett, sa Marjorie Dannenfelser, som leder anti-abort-organisasjonen Susan B. Anthony List, nylig til New York Times. 

Hun har også innrettet livet sitt på en måte som går rett hjem blant USAs familieorienterte velgergrupper: Hun har 7 barn under 20 år – inkludert to som er adoptert fra Haiti og ett som har har Downs syndrom.

– Hennes religiøse overbevisning gjør henne til en abortmotstander, og hun lever i tråd med den overbevisningen, har Patrick J. Schiltz sagt til New York Times. Han kjenner henne godt, og er i likhet med Barret selv dommer og katolikk.

– Men spørsmålet om hva vi selv mener om et religiøst spørsmål har ingenting å gjøre med hva vi mener står i et skrevet dokument, fortsetter Schiltz, med henvisning til debatten om hvorvidt abort stider mot den amerikanske grunnloven.  

Ung kandidat – og trolig åpen for å skrote Roe vs. Wade

Med sine 48 år er Coney Barrett relativt ung i høyesterettssammenheng. Men hun har en omfattende juridisk bakgrunn og viktige velgergrupper vil si at hun har de «rette» moralskkonservative holdningene. Hun har siden 2017 vært dommer i en føderal ankedomstol for USAs sjuende distrikt, som omfatter delstatene Illinois, Indiana og Wisconsin. Før det var hun jussprofessor på University of Notre Dame i Indiana, der hun også studerte.

På slutten av 90-tallet jobbet Coney Barrett for den nå avdøde Antonin Scalia, før han ble høyesterettsdommer. I likhet med Scalia er Coney Barrett en såkalt originalist, det vil si at hun mener at den amerikanske grunnloven fra 1788 må tolkes bokstavelig.

Hun er altså sterk abortmotstander, og mener at dommere ikke skal være bundet av tidligere kjennelser, ifølge nettavisen Politico. Det kan få betydning for høyesterettsbeslutningen fra 1973, også kjent som «Roe vs. Wade», som fastslår kvinners rett til abort, og som er en torn i øyet på mange konservative i USA.

Klare for rask prosess

Republikanerens flertallsleder Mitch McConnell sier Senatet vil stemme over nominasjonen i løpet av de neste ukene. Både han og Trump sier de venter en rask prosess.

– President Trump kunne ikke ha gjort et bedre valg. Dommer Amy Coney Barrett er en eksepsjonelt imponerende jurist, og en svært kvalifisert kandidat til USAs høyesterett, sier han.

En tidsplan som nevnes av flere analytikere i amerikanske medier, er at Barrett allerede tirsdag vil møte McConnell og Lindsey Graham, som leder justiskomiteen i Senatet. Selve høringen er ventet å starte i justiskomiteen 12. oktober og vare fire dager.

– Som leder for justiskomiteen er jeg veldig forpliktet til å sørge for at den nominerte får en utfordrende, rettferdig og respektfull høring, skriver Graham på Twitter.

Da han senere lørdag deltok i Fox News-programmet «Justice with Judge Jeanine» sa han at han håper senatet vil stemme i saken 26. oktober.

– Hun er en fullkommen superstjerne når det kommer til loven, og valget har ingen innvirkning på det, sier Graham.

De ledende demokratiske politikerne rykket ut med uttalelser som i stor grad viste at de sto samlet umiddelbart etter at Trumps nominasjon var kunngjort.

Frykter Obamacare vil falle

– Senatet bør ikke fylle denne ledige plassen før etter at det amerikanske folket har valgt deres neste president og den neste kongressen, sier presidentkandidat Joe Biden.

Han mener helsereformen, eller Obamacare, kan stå for fall dersom Barrett godkjennes av Senatet.

– Barrett har en merittliste som viser at hun har vært uenig med USAs høyesteretts beslutning om å opprettholde helsereformen, sier Biden.

– Det amerikanske folket vet at beslutningene fra USAs høyesterett påvirker deres liv. USAs grunnlov ble utformet for å gi velgerne en mulighet til å bli hørt om hvem som skal sitte i høyesterett. Dette øyeblikket er nå, og deres stemme bør bli hørt, sier Biden.

Flere av Demokratenes medlemmer i justiskomiteen ble spurt om de ville avtale et møte med Barrett før høringen finner sted. Kun Dick Durbin bekreftet at han ville det.

Illegitimt og kynisk

– Jeg vil delta i høringen. Jeg vil ikke møte henne, for jeg nekter å behandle dette som en legitim prosess, sier Richard Blumenthal, som sitter i komiteen som skal holde høringen.

Han ble grillet av CNN etter at han flere ganger kalte det hele en illegitim prosess.

– Det er kanskje ikke ulovlig, men det er ikke legitimt etter normer og sedvaner. Det strider kanskje ikke mot ordlyden i grunnloven, men mot grunnlovens ånd, sier han.

Flere av demokratene viste til Ruth Bader Ginsburgs siste ønske fra dødsleiet.

– Republikanerne vil ignorere ikke bare hennes siste ønske, men erstatte henne med noen som vil rive ned alt hun har bygget opp. Dette forkastelige maktgrepet er et kynisk angrep på legitimiteten til høyesterett, sier Schumer.

 

• LES MER

Ginsburgs død kan få politiske konsekvenser for abort og våpenlov

Berit Aalborg: «Dette vil føre til økt polarisering av høyesteretts rolle i USA»