Den vanskelige freden

Fra tidlig på 1990-tallet gikk antallet væpnede konflikter i verden ned. Fred ble sluttet mellom krigende parter mange steder. Norg­e deltok i, eller støttet opp om, flere av fredsprosessene. Det gikk i riktig retning.

Men de siste årene har trenden snudd. Siden 2007 er antallet konflikter økt ­betydelig, og antallet borgerkriger er nesten tredoblet. Vi ser også flere tilfeller av ekstrem vold i mange land. Hva har skjedd? Utviklingen i Midtøsten er en viktig del av forklaringen. Den arabiske våren er blitt erstattet av vold, ekstremisme, krig og en langsom oppløsning av flere nasjonalstater.

LES OGSÅ: «Nobel kan komme til å åpne debatten om Norges deltakelse i krig på nytt»

Lettere å starte en krig

Samtidig har gamle konflikter blusset opp igjen, både der og på det afrikanske kontinentet. Mange inngåtte fredsavtaler kollapser, og partene sklir tilbake i ny krig. For fredsslutninger etter borgerkriger skjer det faktisk i nesten halvparten av tilfellene innen fem år. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan hadde rett da han sa at det er mye lettere å starte krig enn å slutte fred. Han beskrev fredsprosessen i Sudan. I boken Den vanskelige freden – Når fred ender i ny krig viser jeg dette, og spør hva vi kan gjøre for å snu denne trenden.

Selv om hovedansvaret ligger på partene, har det internasjonale samfunnet et viktig ansvar. Når en fredsavtale undertegnes, er alles øyne rettet mot forhandlerne. Blitslysene blinker og brede smil og håndtrykk sendes i alle kanaler. Nå er det blitt fred!

Men det er egentlig ikke det. En avtale om fred er en forpliktelse til fred. Det er først når avtalen er realisert at det kan bli varig fred. Men da har både medias og topp-politikernes interesse flyttet seg til neste krise og neste forhandling. Det ofte traurige og krevende arbeidet for å ­omsette smertefulle kompromisser til handling, får sjelden oppmerksomhet.

LES OGSÅ: Colombias president fikk en nesestyver fra eget folk da han la fredsavtalen ut til folkeavstemning – det skremte ikke Nobelkomiteen.

Motkreftene

Fredsprosesser bør egentlig deles inn i tre faser. Den første fasen er den tiden det tar å overbevise parter i konflikt til å komme til forhandlingsbordet. Denne fasen kan ofte være langvarig, og foregår gjerne i all hemmelighet. Den andre fasen er selve forhandlingene fram mot en avtale, oftest den korteste perioden – selv om den gjerne kan vare både i to og fire år.

Den tredje fasen er gjennomføringen av avtalen. Den tar lengst tid, og er den mest krevende. Det er vanskelig nok å komme fram til smertefulle kompromisser ved forhandlingsbordet.

Men å gjennomføre dem er det aller tøffeste. Da kommer alle motkreftene, de som ikke var med da avtalen ble fremforhandlet, eller de som er misfornøyd med kompromisser som ble inngått. Aktører som taper på deler av fredsavtalen vil ofte forsøke seg på omkamp. Det er også da alle fortolkningsproblemene oppstår. Paradoksalt nok er det altså da det internasjonale politiske presset slipper taket.

LES OGSÅ: Dette koster all verdens vold og konflikter deg

Tålmodighet

Det er i gjennomføringsfasen de største utfordringene skal håndteres: Å sikre en bredere og dypere forankring av avtalen og dens innhold blant så mange aktører som mulig, blir en svært viktig oppgave. Et nytt partnerskap mellom deM som var i konflikt skal etableres, og en ny sosial kontrakt mellom folk og ledelse skal forankres.

Når parter overlates til seg selv og ­støter på store problemer, er det fare på ­ferde. Når det politiske trykket og engasjementet utenfra svikter, kan det glippe. Vi kan ikke «slippe» en fredsprosess når avtalen er undertegnet, heller ikke på høyeste­ ­politiske nivå. Det trengs sterk støtte i denne siste fasen, og ofte må et slikt press opprettholdes i lang tid etterpå.

Dette må Norge som fredsnasjon ta på alvor. Derfor kan heller ikke det norske fredsengasjementet svinge med skiftende­ regjeringer, avhengig av kortsiktige ­politiske gevinster. Fred er et generasjonsprosjekt. Det krever tålmodighet og vilje til å stå løpet ut.

Bare da kan den vanskelige freden bli den varige freden.

Følg oss på Facebook og Twitter!