Hvor fri er den frie vilje?

Vi mennesker liker å ha kontroll. Vi skal kontrollere kropp, matinntak, trening og livsløp. Tunge politiske spørsmål som helse, bolig og pensjon framstilles tidvis som forbrukerspørsmål der det handler om å ta de riktige valgene. Kontrollert planlegging. Som om det er hver enkelt av oss som har feila i valg av foreldre, helse eller økonomi.

Jeg forstår behovet for kontroll, men vi hadde kanskje fått det bedre som mennesker om vi innså at det verste og beste i livet sjelden lar seg planlegge fullt ut. Vi kan planlegge for alderdom i håp om å få oppleve det. Verre er det å planlegge for alvorlig sykdom eller grunnleggende tap av funksjoner, som hukommelse. Selv tenker jeg at den tryggeste forsikringa vi kan ha og gi hverandre, er velferd og sterke fellesskap. For sjølve livet kommer jo tross alt helt uten garantier og kan ta ganske så uforutsigbare vendinger. Derfor er vi tjent med et offentlig, godt utbygd og tilgjengelig helsevesen som kan ta avgjørelser på faglig grunnlag. For når det kommer til de virkelig vanskelige situasjonene i livet trenger vi hjelp og veiledning mer enn en illusjon av kontroll.

Valgene vi tar