Religionsfriheten mot religionsfrihet

RETTIGHETER: Religionsfrihet må ofte begrenses for å beskytte andres religionsfrihet. Som i skolen, der barn må vernes mot religiøs tvang eller trossannheter fremstilt som fakta.

TRO: Spørsmål som presenteres som strid mellom religionsfrihet og diskrimineringsvern – slik i Harald Stanghelles artikkel i Aftenposten 27.7, handler like mye om hvordan ulike menneskers religionsfrihet står opp mot hverandre, skriver professor Dag Øistein Endsjø (til høyre). Harald Stanghelle til venstre.
Publisert

Mens menneskerettighetene helt og fullt beskytter enhver til å tro absolutt hva som helst, må det å uttrykke sin religion ofte begrenses for å verne andres religionsfrihet. F.eks. vil en del troende ønsker å praktisere sin tro ved å få staten til å forby ting som likekjønnet sex, førekteskapelig hetero-sex eller ekteskap på tvers av trostilhørighet eller hudfarge. Slike forbud betyr selvfølgelig mye større inngripen i religionsfriheten til dem som rammes, både fordi troen til mange inkluderer aksept av homofili osv. og fordi religionsfriheten også beskytter alle fra å bli tvunget til å leve i henhold til andre menneskers religiøse overbevisning. 

Spørsmål som ofte presenteres som strid mellom religionsfrihet og diskrimineringsvern – slik i Harald Stanghelles artikkel om statens trospolitikk i Aftenposten 23.7 og uttalte bekymring om religionsfriheten i Vårt Land samme dag – handler derfor ofte like mye om hvordan ulike menneskers religionsfrihet står opp mot hverandre.

Religionsfrihet i skolen

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP