Takknemlighet og fortvilelse 

LIVET: Det slår meg midt i regnet: Plutselig står jeg midt i et bilde tegnet av Lisa Aisato. Det med jenta uten paraply midt i regnet, som virker lykkeligere enn alle de andre.

TAKKNEMLIGHET: – Den gamle jødiske skikken om å legge igjen et kyss med hånden på dørkarmen gav mening. Selv om det i jødisk tradisjon betyr noe mer enn takknemlighet, skriver Ida Pettersen Sandvik.
Publisert

Himmelen åpner seg på et blunk og sommerregnet vasker seg nedover vinduene. Terrassen er full av leker vi ikke rakk å rydde, og nå gidder vi ikke å rydde dem på plass. Det vi håper på er minst mulig vind og minst mulig svinn i løpet av natten. 

Jeg lukker vinduene da det braker bak fjellene fra utsikten. Utsikten over en todelt himmel- den lyseblå med hvite skyer i rosa kontur, og den grå-svarte som er på vei til å skylle over idyllen. Tordenværet minner meg på at det finnes ødeleggelser vi ikke har kontroll over. Bekymringer som at TV kan ryke, om bilen blir ladet i løpet av natta. Om jeg får tatt meg en dusj? Det minner meg på at guttungen ikke stengte utekranen.

Med rosa gummisandaler tusler jeg for å stenge hageslangen selv om jeg ikke aner om det er så prekært at det gjøres. På vei inn da jeg for første gang på flere dager har kjent på å fryse, ser jeg huset mitt fra en ny side. 

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP