Gud, vær en synder nådig

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er i det siste blitt populært å rive ned statuer. Gamle helters liv og holdninger undersøkes nøye, og historien skrives om. Folk vi har vært vant til å behandle med ærbødighet, viser seg å ha skjeletter i skapet: Kvinnehat, rasisme, overgrep, tvang, grusomhet, vold. Listen over udåder og holdninger som ikke tåler dagens lys og standarder er etter hvert blitt lang. Mennesker hvis navn har prydet priser, gater og torg er falt i offentlig unåde og institusjoner og enkeltmennesker markerer distanse.

Noen gjør større feil enn andre, men ingen er fritatt

Vi vet hva som er rett

Mange har påpekt at det ikke er rettferdig å dømme fortidens mennesker etter nåtidens standarder. Mon det. Hvis vi tror det ligger en gudsgnist i hvert menneske og hvis hedningene, som Paulus sier, har loven skrevet i sitt hjerte, har mennesket alltid visst hva som er rett og galt. Vi har ikke alltid handlet slik, og vi gjør det ikke nå heller, men problemet er ikke hva vi vet. Problemet er hva slags umoral en kultur til enhver tid legger til rette for.

Å slå, å mishandle, å behandle grupper av mennesker dårligere enn andre: Vi vet det er galt. De visste det for to tusen år siden også. Du skal ikke stjele. Du skal ikke slå i hjel. Og så videre.

Men hver tid har sine blindflekker. Vår tids største umoralske mønstre kommer vi ikke til å se riktig ennå, men det er bare å forberede seg. Det kommer.

Arvesynd

Vi vet i grove trekk hva som er rett, men vi handler ikke fullt og helt etter det. Grunnen er ganske enkelt at verden ikke er helt som den burde. Vi lever under vilkår som gjør det lett å handle feil. Det er disse vilkårene vi i kristen teologi kaller arvesynd. Arvesynden fostrer blant annet umoral. At mennesket er syndig betyr blant annet at vi ikke klarer å leve opp til idealene.

Den siste uken har Vårt Land publisert to saker om høyt respekterte fagpersoner i kristenheten. Disse har begge blitt anklaget for grenseoverskridende seksuell atferd. Når vi skriver om dette er det fordi handlingene det fortelles om har ødelagt for andre mennesker. Noen av dem lever fortsatt. For ettertiden er det viktig at dette kommer fram, og det har allmenhetens interesse.

Hva gjør vi så, hvis vi vil se mennesket i et teologisk lys? Jo, vi erkjenner umoralen og setter navn på den. Vi tar den svake parts parti. Vi blir enda bedre til å arbeide forebyggende og for transparens. Og: Vi klarer å se at vi alle er syndere. Noen gjør større feil enn andre, men ingen er fritatt.

Den høyt elskede kong David var en drapsmann drevet av begjær. Det var ikke alt han var. Å si det ene ugyldiggjør ikke det andre. Å rive ham ned fra tronen tjener verken til dypere erkjennelse av hvem han var eller dypere selverkjennelse for resten av oss.

Gud, vær en synder nådig.