Kan ikke-binære være prester?

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Neste søndag vigsles Alex Ramstad Døsvik til prest i Den norske kirke. Den norske kirke har flere andre ikke-binære prester, men Døsvik er den første som lever åpent på vigslingstidspunktet.

Den forestående hendelsen har fått kirkerådsmedlem Therese Egebakken til å reagere. Hun har i flere ytringer på Facebook vært kritisk til at Døsvik vigsles. Dette er «ganske alvorlig at skjer i kirken», skriver Egebakken. Til Vårt Land sier hun at hun «reagerer fordi dette handler om hva kirken faktisk mener er teologisk riktig. (...) Er dette korrekt bibelsk lære?»

Prestens embete og sakramentenes gyldighet stammer fra et annet sted enn presten selv, nemlig fra Gud

Donatisme er kjettersk

Egebakken møter kritikk fra flere hold. Én ting er belastningen hennes utspill påfører Døsvik personlig, og at Egebakken ikke ser hva slags makt hun som kirkeleder er i besittelse av. Men en annen ting er det teologiske. For hva er egentlig en ordinasjon og en prest i en luthersk kirke?

På 300-tallet nektet en gruppe kristne å anerkjenne biskop Caecilianus som reell biskop. En av dem som hadde deltatt i vigslingen ved forbønn og håndspåleggelse hadde nemlig begått en synd som gjorde ham som frafallen å regne. Med andre ord mente gruppen, sendere kalt donatister, at gyldigheten til ordinasjonen og dermed prestens arbeid var avhengig av prestens livsførsel. Med andre ord kunne ikke sakramenter forrettet av syndige prester regnes som sanne.

Denne holdningen endte i kirkesplittelse og ble erklært kjettersk av Den katolske kirke. Ifølge Augustin er nemlig sakramentenes gyldighet ikke avhengig av prestens tro eller liv. Luther fulgte opp samme synspunkt: Om det så er fanden selv som rekker oss sakramentet, skal vi likevel ta imot. Det er dypest sett ingen som er verdige, og både prestens embete og sakramentenes gyldighet stammer fra et annet sted enn presten selv, nemlig fra Gud.

Kan en prest diskvalifiseres?

Finnes det så ikke noen diskvalifiserende momenter for en som søker prestetjeneste? Jo, det gjør det. Men det handler først og fremst om manglende egnethet eller oppførsel som gjør det umulig å bygge tillit. Det handler ikke om å være syndfri eller perfekt, uansett hvilken standard man måler med.

En ordinasjon er ikke en kirkelig godkjenning av alt det ordinanden er og gjør, verken av det gode eller mindre gode. Spørsmålet om Den norske kirke kan ha ikke-binære prester og om det ikke-binære er teologisk gangbart, er dermed atskilte fra hverandre.