Religion

Første åpent ikke-binære prest står fram i Den norske kirke

HISTORISK: Simeon Martha Schiebold i Bodin menighet i Bodø står som første prest i Den norske kirke fram som ikke-binær. – Det blir litt overveldende, sier hovedpersonen selv.

– Fram til nå har det bare vært positive tilbakemeldinger. sier Simeon Martha Schiebold til Vårt Land lørdag formiddag.

Fredag ettermiddag publiserte Aftenposten et intervju med presten i Bodin menighet i Bodø. Der står Schiebold fram som ikke-binær.

Foreløpig har hen ikke turt å lese kommentarfeltene i avisartiklene. Bak en avvæpnende og hjertelig latter virker det å være mange følelser å prosessere når Vårt Land slår på tråden.

– Det blir litt overveldende. Jeg har fått mange tilbakemeldinger. På toppen har katten vært hos dyrlegen, så det ble litt mye, ler Schiebold.

Hva er galt med katten?

– Hun har fått seg et sår, sannsynligvis vært og slåss, sier hen.

Første ikke-binære prest? – Vil tro det finnes flere

Uttrykket «ikke-binære» viser til mennesker som verken identifiserer seg som mann eller kvinne, eller som identifiserer seg som begge deler.

Selv vil ikke Simeon Martha Schiebold påberope seg at hen er den første ikke-binære presten i Den norske kirke.

– Jeg vil tro at det finnes flere, men jeg er den første jeg har hørt om. Det er ikke så lenge siden jeg selv fant ut av det.

Halvannet år har gått siden hen fortalte staben i menigheten om identiteten sin i et møte. I vår endret hen navnet sitt til Simeon Martha Schiebold, for å speile den ikke-binære identiteten som noe annet enn kvinne eller mann, ifølge Aftenposten.

– Stabsmøtet i menigheten var første gang jeg kom ut. Så hadde jeg noen individuelle samtaler med min menighetsprest der jeg bor og med prosten som nå har blitt biskop, sier hen til Vårt Land.

Svein Valle, som Schiebold sikter til, vigsles til biskop i Norges nest nordligste bispedømme lørdag 19. november. Han sier til Vårt Land at Schiebold har hans fulle støtte.

Lørdag morgen publiserte også Avisa Nordland et intervju med Schiebold.

– Hvordan har det vært med menighetene og kollegaene?

– Det har vært veldig positivt alt sammen altså. Overfor menigheten har jeg ikke kommet ordentlig ut. Jeg har bare endret navnet mitt på hjemmesiden, og innimellom snakket med én eller to fra menighetsrådet. Så den jobben gjør kanskje Avisa Nordland for meg nå, ler hen.

Simeon Martha Schiebold

Derfor er det vanskelig å komme ut

Schiebold beskriver prosessen med å komme ut som vanskelig.

– Hva er vanskelig?

– For det første å finne ut av seg selv, hvilket pronomen du vil bruke. Det er ikke bare, bare. Og så jeg har jeg jo vært redd for stygge reaksjoner og kommentarer, sier hen, og utdyper:

– Men det største hinderet er kanskje at det er veldig stor uvitenhet og usikkerhet rundt temaet. Vi mangler språk, folk er ikke vant til snakke om kjønnsidentitet på en sånn måte. At noen presenterer seg med navn og pronomen er ikke vanlig ennå.

Å finne riktig forum for å komme ut som ikke-binær, eller å gjøre oppmerksom på identiteten sin, er også vrient, påpeker Schiebold.

– Når jeg har en begravelse for eksempel, så handler den om den avdøde og vedkommendes familie. Jeg skal gjøre en jobb for dem. Da kan jeg ikke stille meg selv i sentrum og liksom overrumple med den jeg er, sier presten.

– Viktig at jeg klarer å tenke at det er plass til meg i kirken

– Hva sier det om Den norske kirke at det synes å være rom for dette og gå fint så langt?

– Den norske kirke er veldig sammensatt og mangfoldig. Kollegaene og menighetsrådet i byen forstår ikke alt, men prøver å være åpne, forståelsesfulle og respektfulle. Jeg synes det er veldig positivt, svarer Schiebold.

– For meg er det viktig at jeg klarer å tenke at det er plass til sånne som meg i kirken. At vi viser at det går og at det er mulig. Så tenker jeg at motstemmene kan være høylytte, men de utgjør i grunn ikke flertallet. I hvert fall ikke sånn jeg ser det fra mitt perspektiv. Kirken har kanskje et litt dårlig rykte på seg, litt ubegrunnet og av historiske årsaker, utdyper hen.

Ulike bispedømmer i Den norske kirke har historisk hatt litt ulike kirkepolitiske og teologiske tradisjoner. For eksempel har Hamar gjerne blitt regnet som et mer liberalt bispedømme.

Kulturen i Sør-Hålogaland kan ha preget mottakelsen Schiebold har fått, tror hen selv:

– Jeg tenker at Sør-Hålogaland er et bispedømme der presteskapet kanskje er litt mer åpne enn andre. Jeg har følelsen at det var en del folk som kom hit fordi tidligere biskop Tor B. Jørgensen hadde en åpen holdning selv.

Artikkelen er endret etter publisering:

  • 11. november kl. 13.45: Simeon Martha Schiebolds tidligere navn er fjernet.
  • 11. november kl. 13.47: Lagt inn definisjon av uttrykket «ikke-binær».
  • 11. november kl. 14.09: Presisert at Aftenposten var først ute med nyheten.
Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion