Helt på sin plass at den sivile skipsfarten beskyttes

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fredag og lørdag våknet vi til nyhetene om at Storbritannia og USAs militære kapasiteter hadde angrepet mål i Jemen tilhørende houthi-militsen. Det skjedde etter flere advarsler, hvor den Iran-allierte militsen ble bedt om å stanse angrepene på sivil skipsfart gjennom Rødehavet.

Kritiske sjøveier

Mye tyder på at det amerikansk-britiske angrepet var begrenset i omfang, og egnet til å ta ut houthienes våpen, ammunisjon og systemer. Ti land – USA, Storbritannia, Australia, Bahrain, Canada, Danmark, Tyskland, Nederland, New Zealand og Sør-Korea – kom etter angrepene med en felles uttalelse. «Presisjonsangrepene var ment å forstyrre og bryte ned houthienes evne til å true global handel og livene til sjøfolk», skrev de. Videre ble det formidlet at landene ikke kommer «til å nøle med å forsvare liv og sikre fri flyt av handel i en av verdens mest kritiske sjøveier.»

Ingen er tjent med mer væpnet konflikt i Midtøsten. Derfor er det viktig at nattens britisk-amerikanske angrep var begrenset i omfang, og derfor forhåpentlig ikke bidrar til å skape en regional storkrig.

Houthi-militsens angrep på den sivile skipsfarten i Rødehavet har ingen legitim begrunnelse. Militsen sier selv at den prøver å ramme Israel, ettersom militsen ser seg selv som støttespillere for den palestinske terrororganisasjonen Hamas. Skipene som har blitt rammet av houthienes angrep har i flere tilfeller ikke hatt noen tilknytning til Israel. Selv om en slik tilknytning skulle bevises, er det helt utenfor krigens regler å angripe sivil skipsfart på den måten. Angrepene har nå fått store konsekvenser for verdensøkonomien, ved at mange rederier har begynt den lange ferden rundt Kapp det gode håp, i stedet for gjennom Suezkanalen.

Positive signaler om å dempe konflikten

Ingen er tjent med mer væpnet konflikt i Midtøsten. Derfor er det viktig at nattens angrep var begrenset i omfang, og derfor forhåpentlig ikke bidrar til å skape en regional storkrig. Aktører som Iran og Saudi-Arabia er tilbakeholdne i den spente situasjonen som har oppstått siden terrorangrepet i Israel 7. oktober i fjor. Signalene derfra tyder på at de regionale stormaktene derfor ikke ønsker å bidra til mer regional konflikt. Alle signaler i dempende retning bør applauderes.

Houthiene svarte på det britisk-amerikanske angrepet med nye trusler om gjengjeldelse og mer vold mot både sivil skipsfart, Israel, Storbritannia og USA. I dag er det lite som tyder på at større aktører som Iran har interesse av å delta aktivt og direkte i slike angrep. Det vil i så fall være positivt nytt for hele regionen og den sivile skipsfarten gjennom Rødehavet.