Halloween forsvinner ikke, og kan fylles med innhold

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Norge er i endring. Vi har de senere tiårene åpnet oss stadig mer mot verden for øvrig og blitt preget av den – vi er globalisert. Samtidig er samfunnet blitt sekularisert og kristendommen er ikke lenger en felles ramme for livstolkning. Disse to faktorene har beredt grunnen for en splitter ny høytidsfeiring her til lands: Halloween.

Vi kjenner allehelgensdag, som er kirkeårsdagen der vi minnes mennesker som har gått foran oss. Halloween har navnet sitt fra denne dagen (all hallows’ eve), men har også tatt opp i seg hedenske forestillinger og skikker. Både allehelgen og halloween er dager der dødens grense ikke kjennes like absolutt, der det levende kommer i kontakt med det som nå er dødt. Der stopper også likhetene.

Når de organiserende fellesarenaene forvitrer, er det kommersialiteten som står først til å ta over dansegulvet

—  Vårt Land

Tar avstand fra halloween

Mange har tatt til orde for at halloween ikke hører hjemme i den norske høytidsfaunaen. Da tenker de på den amerikanske versjonen vi har hentet fra filmer og populærkultur: Barn kler seg ut i skumle kostymer og ringer på dørene i nabolaget for å få godteri.

Noen tar avstand fordi de mener det er okkult, andre fordi de mener det hele er kommersielt søppel, andre igjen fordi det er dårlig for tannhelsen eller klassemiljøet. Noen av dem som ikke har sans for halloween, arrangerer alternative opplegg på skolen eller i nærmiljøet.

Fylle dagen med innhold

At det oppstår nye festdager når grunnleggende sider ved et samfunn endres, er ikke det minste rart.

Norge kan ikke vedta å oppheve statsreligionen og samtidig forvente at det religiøse liv, med alt det innebærer, også høytider, forblir akkurat som i går. Vi kan ikke importere tonnevis av amerikansk populærkultur til skjermene våre og forvente at barna ikke blir påvirket av det. Godteri er jo alltid populært. Når de organiserende fellesarenaene forvitrer, er det kommersialiteten som står først til å ta over dansegulvet. Den som er mot halloween, burde ha startet motstandsarbeidet sitt for hundre år siden og jobbet svært bredt.

Halloween slik det feires i dag handler først og fremst om godteri og kostymer. Og det finnes ingen oppbyggelig kjerne vi kan vende tilbake til og dyrke fram dersom vi ikke liker det kommersielle.

Men det er slett ikke umulig å skape noe nytt ut av fenomenet. Det er fullt mulig å tenne lys på graven til kjente og kjære, til å bruke dagene rundt til å lese om en helt fra historien, til å snakke om døden, både konkret og abstrakt. Hva man gjør ut av denne dagen er opp til den enkelte familie, skole og lokalsamfunn.