Vi trenger tydeligere lovgivning om flerkoneri

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Lørdag fortalte Vårt Land historien til den norske statsborgeren «Josefina», som opplevde at ektemannen etter 16 års ekteskap dro tilbake til hjemlandet Gambia for å gifte seg på nytt – med en ny kone. Ekteskapet ble bare inngått i moskeen, uten offentlige papirer. Det er vanskelig å verifisere påstandene om at flerkoneri blir vanligere og vanligere i det norsk-gambiske miljøet, og viser behovet for mer forskning og dokumentasjon på fenomenet.

Flerkoneri skjer i hemmelighet

I Norge er det i dag kun lov å være rettslig gift med én annen. Bigami og polygami er derfor per definisjon forbudt. Reglene lar seg likevel utnytte til flerkoneri ved at man kan være rettslig gift med en i Norge, og religiøst gift med en eller flere andre i et annet land. Det er i praksis bare snakk om menn som tar flere koner, og ikke kvinner som gifter seg med flere menn.

Det er vanskelig for myndighetene å vite om ekteskapene som blir inngått i hemmelighet og uten offentlig registrering.

Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, Marianne Hafnor Bøe, sier at flerkoneri også blant muslimer er «veldig omstridt som ekteskapspraksis». I flere muslimske land er det forbudt. Til Vårt Land sa Hafnor Bøe blant annet at «for at et ekteskap skal være religiøst gyldig må man inngå en kontrakt, men det er fullt mulig å inngå en slik kontrakt uten å involvere myndigheter».

Behov for tydeliggjøring og gjennomgang

Det er vanskelig for myndighetene å vite om ekteskapene som blir inngått i hemmelighet og uten offentlig registrering. «Josefinas» historie viser hvordan flerkoneri kan bli både en økonomisk og psykisk byrde for kvinner som opplever at mannen tar en ny kone. Dessuten forteller folk som har opplevd negative konsekvenser knyttet til flerkoneri, om at det er få steder å søke hjelp.

[ – Mannen min reiste til Gambia for å gifte seg med kone nummer to ]

Saken til «Josefina» viser behovet for mer forskning og dokumentasjon, men også at myndighetene går gjennom det eksisterende lovverket for å finne ut hvordan de mer effektivt kan bekjempe problemet. En viktig del av denne gjennomgangen bør handle om hvordan man i integreringspolitikken kan tydeliggjøre at norske normer og verdier ikke åpner for flerkoneri.