Leder

Lytt til høringen

Så lenge regjeringen ikke krever at trossamfunnene må ordinere begge kjønn eller gi begge kjønn læreansvar, blir ikke den teologiske selvstendigheten sterkt truet. Men det er rimelig å stille spørsmål ved om myndighetene griper for kraftig inn i trossamfunns indre anliggende.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Regjeringen sendte tidligere i juli ut en høring angående justeringer i Trossamfunnsloven. Statsråd Kjersti Toppe (Sp) har bevisst lagt opp til en dialogisk høring, der flere ulike forslag lanseres som mulige for veien videre. Gjennom å lytte til aktørene i feltet ønsker hun å lande en mest mulig samlende lov.

Vårt Land har omtalt flere av de mulige konsekvensene endringene i loven kan få. Små trossamfunn kan miste statsstøtte dersom noen av modellene vedtas.

Et annet moment i endringsforslagene handler om kjønnsrepresentasjon i styrer. Regjeringen ønsker å sikre kjønnsbalanse i tilskuddsberettigede samfunn, og foreslår at de må tilstrebe 40 prosent representasjon av begge kjønn. For noen styrer, for eksempel menighetsråd i Den norske kirke, er det allerede vanskelig å fylle antallskravet. Et krav om kjønnsbalanse vil gjøre nominasjonsarbeidet enda vanskeligere.

Det er et godt tegn at Toppe har lagt opp til en dialogisk høringsprosess

—  Vårt Land

Skepsis til kjønnskrav

Men det er ikke problemet med å fylle styrer som først og fremst bekymrer kritikere av lovforslaget. Egil Lothe, leder i Buddhistforbundet, peker på at forslaget for deres del vil føre til at menn blir overrepresentert i enkelte styrer, fordi det rett og slett er flere kvinner enn menn som er medlemmer. Professor i kirkehistorie ved Ansgar høyskole Ingunn Breistein mener at Staten ikke skal styre de indre forholdene i trossamfunnene, selv om hun har forståelse for storsamfunnets krav om økte likestilling. Den katolske kirke i Norge må omorganisere seg for å innfri kravet, fordi toppstyret består av biskoper, som hos dem alltid er menn.

Ingen av kildene Vårt Land har snakket med anfører et teologisk syn på ulikheter mellom kvinner og menn som grunnlag for skepsis mot likestillingskravet. En del trossamfunn ordinerer ikke kvinner og gir ikke kvinner læreansvar, men har like fullt kvinner i administrative styrer. I et konservativt trossamfunn der lære- og hyrdeansvaret er lagt til styret, og kvinner ikke velges til et slikt ansvar av teologiske grunner, vil det være mulig å skille ut de spesifikt teologiske oppgavene i et eget råd, og slik omgå kjønnskravet.

Ikke utfordret

Så lenge regjeringen ikke krever at trossamfunnene må ordinere begge kjønn eller gi begge kjønn læreansvar, blir ikke den teologiske selvstendigheten sterkt truet. Det er likevel rimelig å stille spørsmål ved om regjeringen med forslaget sitt griper for kraftig inn i trossamfunns indre anliggende. Nå er det først og fremst praktiske årsaker til at enkelte trossamfunn vegrer seg mot forslagene. Disse bør Toppe lytte til, og derfor er det et godt tegn at hun har lagt opp til en dialogisk høringsprosess.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder