Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
En ungdom er dypt fortvilet fordi kroppen ikke samsvarer med det indre, men vedkommende har ikke lykkes med å få kjønnskorrigerende behandling.
En ungdom er dypt fortvilet fordi vedkommende har fått kjønnskorrigerende behandling, men er i sjelekvernende tvil om det var rett vei å gå.
Hvor skal samfunnets sympati og omsorg ligge? Hos den første ungdommen, eller hos den andre?
Skarpt samtaleklima
Dilemmaet er reelt, og valget som blir tatt overfor en ungdom som opplever å være født med feil kropp vil alltid innebære en risiko. Gir man irreversibel behandling, vil ungdommen kunne få et ganske uutholdelig liv. Gir man ikke behandling, vil ungdommen kunne få et ganske uutholdelig liv. Dermed må spørsmålet alltid handle om hvem og hvor mange som skal gis medisinsk behandling. Det er mulig å gi den til for få, og det er mulig å gi den til for mange. Begge deler er alvorlig.
En skulle tro det var mulig å holde omsorgen for begge grupper høyt. Imidlertid viser samtaleklimaet om trans-problematikk at det sjelden lykkes å kommunisere en balansert holdning. Debatten er sterkt ideologisert, med høylytte pressgrupper på begge sider. Flere har blitt anmeldt for hatefulle ytringer. Mellom skyttergravene står sårbar ungdom: Undersøkelser viser at transpersoner opplever markant dårligere levekår enn andre, blant annet når det gjelder psykisk helse, selvmordsrisiko og arbeidsevne. I tillegg opplever de seksuelle overgrep og trusler om vold oftere enn befolkningen for øvrig.
[ Etterlyser debatt om tredje kjønnskategori ]
Mer forskning
Den eksplosive økningen i antallet unge mennesker som søker kjønnskorrigerende behandling, får forskerne til å klø seg i hodet. Man vet rett og slett ikke hva oppblomstringen kommer av. Har den nye åpenheten synliggjort et fenomen som før lå i mørket? Eller skjer det en slags smitte fordi fenomenet har fått ny oppmerksomhet? Begge forklaringsmodeller er mulige.
Vi trenger mer forskning, både på årsaker til kjønnsinkongruens og konsekvenser av medisinsk behandling
— Vårt Land
Den medisinske etikken baserer seg på et prinsipp om å møte menneskers grunnleggende behov for liv og helse. For å kunne gjøre det i møte med en transperson, trenger helsepersonell så mye kunnskap som mulig. Vi trenger mer forskning, både på årsaker til kjønnsinkongruens og konsekvenser av medisinsk behandling. Debatten har først og fremst gått i ideologiske spor, nå trenger vi også å utvide det medisinske kunnskapsgrunnlaget.