Elisabet og gleden

Dette er en leder. I sommer vil Åste Dokka hente fram kjente og ukjente skikkelser fra bibelhistorien på lederplass en gang i uken.

Elisabet er gift med Sakarja, som er prest. De har levd lenge sammen uten å få barn, men nå er de gamle, og fortsatt tosomme. For en jødisk kvinne rundt Jesu tid var det å få barn en svært viktig del av livskallet. I følge Lukas kunne ikke Elisabet få barn. Hun så situasjonen som en vanære, og Sakarja ba Gud om at hun skulle bli gravid.

Johannes døperen

Imidlertid skulle noe stort skje. En dag Sakarja ofrer røkelse som del av sin tempeltjeneste, blir han besøkt av engelen Gabriel. Engelen ber ham ikke frykte, og forteller at Elisabet skal få en sønn. Han skal hete Johannes. Johannes skal bringe mange mennesker glede, og helt fra mors liv være fylt av Den hellige ånd. Og ikke minst, han skal gå i forveien for Herren. Dette barnet er ham vi siden blir kjent med som Johannes døperen.

Mens presten Sakarja er blitt stum, er det Elisabet som deler Åndens ord

—  Åste Dokka

Sakarja blir stum etter møtet med engelen, og Elisabet går i dekning i fem måneder. Gabriel gjør så en ny visitt, denne gangen til Elisabets unge slektning Maria i Nasaret. Maria reiser på besøk til Elisabet, og idet hun kommer inn i huset og hilser, sparker barnet i magen til Elisabet av fryd. Det er da hun blir opphavet til de siden ofte så siterte ordene «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv.» Mens presten Sakarja er blitt stum, er det Elisabet som deler Åndens ord.

Hill deg, Maria

Marias lovsang, som følger tett på, er ikke mindre berømt. Antakelig er disse ordene fra Lukas-evangeliet de ordene fra kvinnemunn som er resitert og sitert flest ganger i historien. Elisabets ord har funnet veien inn i bønnen «Hill deg, Maria», som katolikker verden over ber med sin rosenkrans og i Angelus-bønnen. «Hill deg, Maria» er også tonesatt av utallige komponister, kanskje er Schuberts Ave Maria den mest kjente.

I det apokryfe skriftet Jakobs protoevangelium (100-tallet) finnes flere scener der Elisabet er med, blant annet da Gud reddet henne og Johannes fra barnemordene til Herodes. Imidlertid dreper soldatene Sakarja når han ikke vil eller kan fortelle dem hvor sønnen er.

Hos Lukas føder Elisabet barnet og alle gleder seg med henne. I det hele tatt står gleden sentralt i denne lille fortellinga hos ham. Etter at barnet er gitt navnet Johannes, forsvinner Elisabet ut av evangeliet. Men hennes nærvær i historien er ikke over, hun er helgen i Den romersk-katolske kirke og feries også i ortodoks, anglikansk og luthersk tradisjon. Hvert sekund er det noen på kloden som sier fram hennes ord.