Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Det er Teknisk Ukeblad som melder om det eksperter omtaler som «hull i hodet» og «en skandale». Teoretisk sett er anlegget så feilkonstruert at farlige strålingsmengder kan slippe ut. I en rapport fra Norsk nukleær dekommisjonering, den statlige etaten som har ansvar for å avvikle norske atomanlegg, advares det mot at både uran og plutonium kan lekke ut av lageret.
I Sverige og andre land legges slike lagre under grunnvannsnivået, slik at grunnvann ikke renner ut av depoet. Det norske lageret er sprengt rett inn i en kolle. Hvis vannet som renner inn og ut av anlegget kommer i kontakt med avfallet kan det ta med seg farlig stråling
Skandalen med lagring av norsk atomavfall kommer bare få år etter avsløringen av mulig forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden. Det er også ved to anledninger oppdaget lagring av ulovlig atomavfall i Himdalen. Nå viser det seg også at lageret er for lite. Når atomanleggene i Halden og Kjeller skal rives, til en pris av over 20 milliarder kroner, vil det skape over 50.000 såkalte tønneekvivalenter med atomavfall. I Himdalen er det bare plass til en femtedel.
Er det én ting historien har vist oss, så er det at atomkraftlobbyen gjerne lover mer enn den kan holde
Atomkraft ble en gang solgt inn som «for billig til å måles». Ulykker ble vi fortalt var utenkelig, og avfallsproblemet ville løses. Da ulykkene begynte å inntreffe, som i Tsjernobyl, på Three Mile Island, og i Fukushima, ble vi så fortalt at de ikke var så farlige. Avfallsproblemet er etter mange tiår fortsatt en teknisk, økonomisk og politisk verkebyll. Atomkraft har vist seg å bli svært kapital- og tidkrevende å bygge ut. Finlands nye atomreaktor er over 13 år forsinket, og har blitt mer enn 60 milliarder kroner dyrere enn planlagt. Verden holdt pusten da granatene begynte å fly rundt et av Ukrainas atomkraftverk. Det var en alvorlig påminnelse om hvilke krav atomkraft stiller til politisk stabilitet. Det er krevende å spå hvor alle fremtidens konflikter vil komme.
Klimakrisen tvinger oss til å tenke nytt, og ta vanskelige valg. FNs klimapanel anbefaler økt bruk av kjernekraft for å kutte utslipp av CO2. Derfor tar enkelte norske politikere til orde for kjernekraft. Den norske kirke skal også diskutere atomkraftens rolle i klimakampen.
Det er en vanskelig, men viktig diskusjon. Men er det én ting historien har vist oss, så er det at atomkraftlobbyen gjerne lover mer enn den kan holde, og bagatelliserer utfordringene energikilden har. Debatten om kjernekraftens fremtidige rolle i klimakampen må ta utgangspunkt i de erfaringer vi har, og ikke bare basere seg på optimistiske løfter vi har hørt før.