Ja til kritisk dialog

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det gjør inntrykk når eksil-afghanere i Norge demonstrerer i protest mot at Taliban er invitert til samtaler som tirsdag avsluttes i Oslo. Noen av dem har opplevd det brutale Taliban-regimet på kroppen sist islamistene satt ved makten, og risikert livet som opposisjonelle.

Sett med norske øyne er det ekstra beklagelig at en av Taliban-representantene er broren til lederen i Haqqani-nettverket som planla og beordret terrorangrepet på Hotel Serena i Kabul i 2008, der Dagbladet-journalisten Carsten Thomassen og flere andre ble drept.

Taliban må holdes ansvarlig for sin umenneskelige politikk, og møtes med sterkt press og insentiver til å dreie denne i en mer moderat retning.

—  Vårt Land

Mangeårig fredsinnsats

Regjeringen følger opp en mangeårig norsk freds- og forsoningsinnsats, som vektlegger å lytte til alle parter i en konflikt, uten at det innebærer noen legitimering av Taliban. Det er heller ikke første gang norske myndigheter har samtaler med Taliban, slik Norge også har bidratt til dialog med andre voldelige grupper som palestinske Hamas og colombianske FARC. Og det er snart to år siden Trump-administrasjonen i USA etter direkte forhandlinger fikk landet en avtale med Taliban, lenge før islamistbevegelsen hadde tilkjempet seg makten i landet.

Vi forutsetter at Norge i samtalene med Taliban er tydelige i sin kritikk av islamistbevegelsens manglende respekt for demokratiske verdier og menneskerettigheter, og særlig den brutale undertrykkelsen av jenter og kvinner. Taliban må holdes ansvarlig for sin umenneskelige politikk, og møtes med vedvarende press og insentiver til å dreie denne i en mer moderat retning.

Humanitær katastrofe

Afghanistan står midt oppe i en humanitær krise, der kombinasjonen av mangeårig krig, omfattende tørke, pandemi og vanstyre gjør at landet omtrent har kollapset økonomisk og humanitært. En million barn trues av sultedøden dersom nødhjelpen stanser opp, og det er umulig å komme utenom et slags samarbeid med Taliban for å få fram hjelp som kan begrense katastrofen.

Den humanitære krisen er ytterligere forverret etter at Taliban tok makten med våpen i hånd 15. august i fjor. Mot dette dystre bakteppet gir det både mening og håp at Taliban-representantene på Soria Moria ikke bare har samtaler med norske myndigheter og spesialutsendinger fra USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, EU og Italia, men også har møtt en kritisk delegasjon av blant annet kvinneaktivister og journalister fra det afghanske sivilsamfunnet. Mer enn noe må vi støtte slike demokratiske røster i det konfliktherjede landet.

[ «Taliban drepte broren min. La oss snakke med Taliban» ]