Leder

Religionsfriheten ble glemt

Det er uakseptabelt at religionsfriheten ble glemt under pandemien. Det bør aldri skje igjen.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) holdt tirsdag en pressekonferanse om koronasituasjonen. Foto: Ali Zare / NTB

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I en juridisk utredning for å se på om koronarestriksjonene førte til brudd på tros- og religionsfriheten, kommer det frem at myndighetene i Norge stod bak store inngrep i religionsfriheten under pandemien. Utredningen er gjennomført av advokatfirmaet Wiersholm på oppdrag for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og en rekke andre tros- og livssynsorganisasjoner.

Åpen kino vs. åpen kirke

Det er betimelig at debatten kommer, og det er på sin plass at trossamfunnene stiller spørsmål ved hvorfor myndighetene tviholdt på løsningen med at man bare kunne samle ti personer i en kirke, samtidig som man kunne samle 200 personer i en kinosal. Tros- og livssynsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet på et helt annet nivå enn retten til popkorn og et stort filmlerret. Det religiøse fellesskapet man finner i en kirke kan ikke erstattes av TV-er med tilgang til all verdens streamingtjenester - i motsetning til kinoen.

Det er rett og slett ikke troverdig når tidligere helseminister Bent Høie svarer med å si at han mener «religions- og livssynsfriheten ikke var glemt under pandemien».

—  Vårt Land

Det er grunn til å tro at Emil Engeset, nestleder i kommunikasjonsavdelingen i Kirkerådet, har rett i påstanden om at manglende kunnskap om trossamfunnene er noe av grunnen til at de opplevde manglende tillit fra myndighetene. Det er rett og slett ikke troverdig når tidligere helseminister Bent Høie svarer med å si at han mener «religions- og livssynsfriheten ikke var glemt under pandemien». Høie var øverste ansvarlige for et av de største inngrepene mot religionsfriheten i nyere norsk historie, og kunne med fordel vært mer kritisk og ydmyk til egne vurderinger. Advokatfirmaet Wiersholms gjennomgang at noen samfunnsinstitusjoner måtte ta en større del av byrden for å stoppe smitten, der kirkene og trossamfunnene ble blant dem som tok den tyngste byrden – i strid med religionsfriheten.

Kunne vært mer pragmatiske

Det er riktig at alle institusjoner og aktører i samfunnet måtte gjøre sitt for å stoppe smitten, men med litt mer velvillighet og større pragmatisme ville det vært utmerket mulig å legge til rette for både utøvelse av tros- og livssynsaktivitet – som at gudstjenester kunne hatt samme regler som kinoene – og samtidig ivaretatt smittevernhensynene. Det er grunn til å kritisere at det ikke skjedde, og påpeke det alvorlige bruddet dette representerte overfor menneskers tros- og religionsfrihet.

Samfunnet må lære av at religionsfriheten ble glemt under pandemien, og dermed sikre at det samme ikke skjer i neste lignende krise.



Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder