– Det er ikke en overdrivelse å si at vi opplevde mistillit fremfor å bli sett på som en alliert i kampen mot smitten i denne pandemien.
Det sier Emil Engeset, nestleder i kommunikasjonsavdelingen i Kirkerådet i Den norske kirke (DNK), under et frokostmøte med tittelen: Glemte myndighetene religions- og livssynsfriheten under korona?
– Vi har fått høre flere ganger gjennom pandemien at viss man slipper opp på noe, så må man stramme inn på noe annet. Da lurer jeg på, med utgangspunkt i trosfriheten, hvorfor var det trossamfunnene som gikk tapende ut? Man kunne samle ti personer i en kirke, mens man i en kino kunne samle 200. Det synes jeg er ganske bemerkelsesverdig.
Engeset synes det er rart at myndighetene ikke har mer tillit til kirkens kompetanse som arrangør.
– I et normalår har Den norske kirke 60.000 gudstjenester og det er 14.000 konserter som blir holdt i våre bygninger, sier Engeset.
Han tror manglende kunnskap om trossamfunnene er noe av grunnen til at de opplever manglende tillit fra myndighetene.
[ Kronikk om rapporten: Ble trosfriheten glemt under pandemien? ]
Inngrep i religionsfriheten
På frokostmøtet ble det lagt frem en ny rapport der senioradvokat Erlend A. Methi i advokatfirmaet Wiersholm har gjort en juridisk utredning for å se om koronarestriksjonen har ført til brudd på tros- og religionsfriheten.
– Vi slår fast at det er inngrep i religionsfriheten. Det er ganske åpenbart. Det er i kjernen i religionsfriheten å utøve sin tro i fellesskap med andre og besøke sitt gudshus. Man kan nok si at det er et stort inngrep, sier Methi.
Rapporten er gjort på oppdrag fra Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd (NKR) Den norske kirke (DNK), Oslo Katolske bispedømme (OKB), Muslimsk Dialognettverk (MDN) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.
[ Greske prester risikerer lavere lønn uten vaksine ]
Kino eller kirke
– Enn så lenge kan vi si: Vi er heldige i Norge – det meste har gått veldig bra. Smitteverntiltak er nok noe vi må forholde oss til også i tiden fremover. Likevel mener vi det nå er viktig å starte diskusjonen om pandemihåndteringen, sa generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys under møtet.
Hun sier deres opplevelse er at smitteverntiltakene utvilsomt begrenset retten til å utøve tro i fellesskap, men at de er usikre på om myndighetene i tilstrekkelig grad vurderte disse inngrepene opp mot menneskerettighetene slik de skulle.
Dette er bakgrunnen for at man ønsket å «grave» i dette spørsmålet, forteller Joys.
Spesielt har rapporten tatt for seg forskjellsbehandlingen mellom steder som hadde såkalte «fastmonterte seter» eller for eksempel kirkebenker, som ikke ble regnet som dette.
I rapporten står det at det er usikkert om, og i hvilken grad myndighetene har tatt hensyn til religionsfriheten når de lagde disse reglene.
Å stenge gudshus i så vanskelige tider, når folk er kjempebekymret og forvirret, det er kjempeproblematisk.
— Senaid Kobilica, styreleder i Muslimsk Dialog Nettverk.
Blant annet blir det trukket frem at arrangementer med et særlig rettslig vern, slik som religiøse arrangement, kom svært dårlig ut sammenliknet med enkelte andre arrangementer.
Det gjorde at for eksempel kinoer i perioder kunne ha det mangedoblet antall besøkende, sammenlignet med en kirke med kirkebenker.
– Vurderingen til myndighetene var ikke at alle arrangement må stenges ned. Det var i bunn og grunn en prioritering. Det er et viktig bakteppe å ha med seg. I den prioriteringen kommer tros- og livssynssamfunn dårlig ut, uten at man kommer med noen særlig begrunnelse for det, sier advokat Methi.
[ Raaum ut mot koronaavgjørelse: – Et uttrykk for liten respekt for kirken ]
Kjernen i religionsfriheten
Retten til å utøve religion i fellesskap med andre ligger i kjernen av religionsfriheten. Begrensningene av religionsfriheten er kun tillatt hvis de blir regnet som «nødvendige og forholdsmessige».
Om det alltid har vært tilfelle med restriksjonene som har rammet trossamfunn i Norge de siste halvannet året stiller rapporten spørsmål ved.
– Hvordan ulike menneskerettigheter blir vektet opp mot at myndighetene forsøker å håndtere en pandemi er noe nytt. Det er ikke matematikk. Det spørsmålet er krevende å vurdere, sier Methi.
Han trekker frem at dette er ting som ikke verken Den europeiske menneskerettsdomstolen eller Høyesterett har vurdert før.
Methi forklarer at myndighetene kan bruke skjønn om hvilke begrensninger som må til for å for eksempel ivareta liv og helse under en pandemi, men rommet for skjønn blir mindre når tiden går og kunnskapen om situasjonen blir større.
[ Elise Kruse: «For noen mennesker er gymsalen like hellig som kirka. Det er ikke kirkas problem» ]
Fortvilte troende
Hans Rossiné, kommunikasjonssjef i Oslo katolske bispedømme, sier at han merket en manglende kunnskap om tros- og livssynssektoren hos dem som utformet reglene.
– De visste kanskje ikke hvordan en gudstjeneste eller messe foregår. Det er stor forskjell på oss og kulturlivet, sier Rossiné.
Videre stilte han spørsmål ved å stenge ned kirker under en krise.
– Kirken har alltid vært der i en krise, det synes jeg er en veldig viktig diskusjon. Vi hadde fortvilte prester og fortvilte troende, for eksempel minoriteter som kanskje ikke hadde ankerfeste i det norske samfunn enn kirken.
Det sier hovedimam i Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina og styreleder i Muslimsk Dialognettverk, Senaid Kobilica, seg enig i.
– Å stenge gudshus i så vanskelige tider, når folk er kjempebekymret og forvirret, det er kjempeproblematisk, sier imamen.
[ Ble kastet ut av Salt-fellesskap fordi han går i annen menighet ]
