Lag plass til Gud

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tirsdag denne uken skrev Vårt Land om hvordan den nye Hovinbyen – Oslo kommunes megaprosjekt innen byutvikling med 40.000 nye boliger – ikke har planlagt noe seremonirom for noe livssyn. I byplanen for Hovinbyen finnes det ingen plan for trosutøvelse eller bygg for ulike livssyn.

[ Norges største byutviklingsområde har ikke plass til Gud: – Vil koste kommunen dyrt ]

Det er oppsiktsvekkende at Oslo kommune ikke har noen plan for nye seremonirom, kirker eller moskeer i det som omtales som Nord-Europas største byutviklingsområde.

Tror på ulike ting

Byplanlegging har alltid gitt uttrykk for den rådende tidsånden. Byplanen for den nye Hovinbyen vitner om at byplanleggerne tror vi har blitt et mer sekulært samfunn enn vi faktisk har blitt. Så sekulært er ikke Norge blitt at det ikke trengs rom for tro og tvil i et område med 40.000 husstander. Som Arshad Jamil fra Muslimsk Dialognettverk sier til Vårt Land: «Mange tror vi har blitt et sekulært samfunn der de troende skal gjemmes bort. Men framover blir trossamfunn en enda mer aktiv del av det frivillige Norge – ikke bare en liten gjeng som pusler med teologi.»

Folk tror fortsatt, selv om vi i dag tror på mer ulike ting enn før.

Når det moderne Norge bygges må man ikke glemme at livet er mer enn skole, barnehager og boliger. Selv i et sekulært og moderne samfunnn må de eksistensielle spørsmålene om liv og død få plass.

—  Vårt Land

Flere aktører – blant annet Den norske kirke, utbyggere og studenter fra Arkitekthøyskolen i Oslo – arbeider nå med et prosjekt om å skape plass for et flerreligiøst hus i Hovinbyen. Det er en langt mer moderne og realistisk tilnærming til hvilken rolle tro og livssyn vil ha i fremtidens Norge.

Plass til eksistensielle spørsmål

Selv om mange av de nye innbyggerne i Hovinbyen ikke er kirkegjengere hver søndag, vil de på et eller annet tidspunkt dø. Da vil de og de nærmeste ha behov for et seremonirom, uansett hva de tror på.

Et livssynsåpent seremonibygg risikerer å inneholde hvite, nakne og sterile rom. De ulike livssynenes særpreg kan forsvinne. Det er likevel mulig å bygge bygg som har adskilte soner for ulike livssyn, der den enkelte tro eller livssyns uttrykk kan være tydelige og synlige. Slik kan man ivareta behovene til mennesker med ulik tro under samme tak i en moderne byutvikling.

Når det moderne Norge bygges må man ikke glemme at livet er mer enn skole, barnehager og boliger. Selv i et sekulært og moderne samfunn må de eksistensielle spørsmålene om liv og død få plass.