Kultur

Norges største byutviklingsområde har ikke plass til Gud: – Vil koste kommunen dyrt

BYUTVIKLING: Den nye Hovinbyen er Oslo kommunes megaprosjekt. Det planlegges for opp mot 40.000 nye boliger, men det finnes ingen plan for seremonirom. – Overraskende, sier prost Marit Bunkholt. «Ikke vårt ansvar», svarer kommunen.

– Det er lurt om Oslo kommune klarer å innlemme steder for trosutøvelse og seremonirom i byplanen sin. Behovet dukker opp før eller siden, og det vil koste kommunen dyrt å vente, sier Arshad Jamil, styremedlem i Muslimsk Dialognettverk (MDN).

Han sikter til byplanen for Hovinbyen, Nord-Europas største byutviklingsområde, som dekker et område på størrelse med hele Oslo sentrum innenfor ring 2. Utviklingsprosjektet har en tidshorisont på femti år og kommunen planlegger opp til 40.000 nye boliger.

Fra før finnes fem kirker og én moské langs Hovinbyens rand. Ingen gudshus finnes innenfor «den nye byen». Og kommunen har ingen plan om nye seremonirom, kirker eller moskeer.

– Tenk på signalet et slikt hus sender

Et mer sekulært samfunn til tross, Jamil mener trossamfunn kommer til å være vesentlige for integrering og sosiale møteplasser i framtiden. Han gir et eksempel: Under pandemien har muslimske trossamfunn spredt viktig informasjon i «samfunnets kriker og kroker».

– Mange tror vi har blitt et sekulært samfunn der de troende skal gjemmes bort. Men framover blir trossamfunn en enda mer aktiv del av det frivillige Norge – ikke bare en liten gjeng som pusler med teologi. Da er Oslo kommune nødt til å komme mer på banen, sier Jamil.

Om ikke, mener han, vil saksbehandling og eventuelt klager i ettertid bli store utgiftsposter på kommunebudsjettet.

---

Hovinbyen

  • Et elleve kvadratkilometer stort område øst i Oslo, som strekker seg fra Bjerke og Vollebekk i nord til Bryn i sør, og fra Hasle og Ensjø i vest til Teisen og Alnaelva i øst.
  • Oslo kommunes plan for området har en femtiårshorisont. Kommunen sikter mot 40.000 nye boliger og 50-100.000 nye arbeidsplasser.
  • Tidligere var området preget av industri, lager- og kontorbygg.

---

Nå har Den norsk kirke (DNK) tatt saken i egne hender: 14. desember går startskuddet for arbeidet for en mindre gudsforlatt Hovinby. Da samles blant annet representanter for ulike livssyn, utbyggere og studenter fra Arkitekthøyskolen i Oslo (AHO) for å snakke om et mulig flerreligiøst hus i det «nye» byområdet.

I et nytt masterkurs tegner nemlig studentene et hypotetisk flerreligiøst hus på Økern, som ligger i Hovinbyen. Jamil i MDN har holdt foredrag for studentene om muligheter og begrensninger ved et eventuelt tverr-religiøst bygg.

– Det hadde vært kult å få kommunen med på et multireligiøst hus. Tenk på signalet et slikt hus sender – det gir en inkluderingsfølelse for minoriteter, og vi viser at vi er en foregangsnasjon. Vi har blitt et pilotområde for elbiler, hvorfor ikke bli det samme for interreligiøst dialogarbeid, spør Jamil med glimt i øyet.

Økern portal. Hovinbyen.

«Overraskende»

Nordre Aker-prost Marit Bunkholt ledet nylig et utvalg i Oslo bispedømme som undersøkte kommunens såkalte «strategiske plan» for Hovinbyen.

– Det er overraskende at det ikke er planlagt for at mennesker trenger steder å utøve tro og livssyn, sier Bunkholt i DNK.

Utvalget skulle undersøke hvordan DNK kunne nå ut i utbyggingsområdene.

– Vi gjorde enkle søk i plandokumentene, blant annet på ordet «religion». Null treff. Ved gjennomlesningen ser man at det står en del om kultur og idrett, men religion, kirker og moskeer og tro- og livssyn står det ingenting om.

Andre steder har kommuner involvert seg, påpeker hun: I Røyken i Asker var kommunen med da såkalte Teglen ble bygd i 2018. Bygget inneholder kirke, livssynsåpent seremonirom og kultursenter.

– Når folk dør, oppdager man viktigheten av seremonirom. Men det er nok ikke uvanlig å ta tilgangen på steder for begravelse som en selvfølge, sier Bunkholt.

Økern portal. Hovinbyen.

«Vil oppstå behov»

Vårt Land har vært i kontakt med kontoret til Oslos Byråd for byutvikling. De oppgir Plan- og bygningsetaten som den ansvarlige instansen.

– Det er i og for seg riktig at den strategiske planen på et overordnet nivå ikke går inn på tro og livssyn. Planen ivaretar de genuint kommunale og offentlige formålene, som barnehager, skoler, sykehjem, veier og parker, sier enhetsleder Jostein Øverby i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

– En person fra en livssynsorganisasjon ville kanskje innvendt at vi skal alle dø, og at steder for begravelser er like nødvendige som for eksempel skolebygg. Hva sier du til det?

– Det er absolutt et poeng. Befolkningen vil øke og det vil i den sammenheng oppstå et slikt behov. I Oslo har vi hatt en utfordring med å skaffe nok gravplasser også.

Jostein Øverby i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune

– Sårt å måtte reise langt

Oslo kommunes gravferdsetat vurderer behovet for gravplasser. Etaten varsler kommunen, forklarer Øverby. Norsk arealplanlegging fungerer nemlig slik at private aktører spiller inn behovene sine til kommunene, som deretter lager planer. Uttrykket «private aktører» skiller ikke mellom forretningsutviklere, boligutbyggere, eller aktører som DNK, idrettslag eller Gravferdsetaten.

– Vi er opptatt av at Hovinbyen skal være et flerfunksjonelt område. Bor du i Hovinbyen skal du slippe å dra til Grefsen for å begrave et familiemedlem, på samme måte som vi må ha sykehjem godt spredt utover byen, sier Øverby.

Han forklarer at kommunen har vært opptatt av «det ekstreme presset» på å bygge nye boliger. Etterspørselen etter hovedstadsboliger har vært skyhøy, og boligprisene like så.

– Det er en fare for at man fokuserer mest på de primære behovene, som skoler og boliger. Så blir man halsende etter med andre behov, som kultur. Man kan klare seg uten en kino, for eksempel, sier Øverby.

– Men kan de nye innbyggerne i Hovinbyen klare seg uten et seremonirom for å begravelser?

– Det er et godt spørsmål. Det kan være sårt for folk å måtte reise langt. Døden hører med i den flerfunksjonelle byen.

Døden hører med i den flerfunksjonelle byen

—  Jostein Øverby i Plan- og bygningsetaten

– Unngå hvite rom

AHO-studentene tegner det fiktive tverr-religiøse huset på ei Økern-tomt der en svømmehall ligger i dag. Men skissene er fremdeles nettopp det: Streker på papir, ikke virkelige byggeplaner.

Økern. Hovinbyen, Oslo.

– Med et slikt bygg sender vi et kjempetydelig signal om at tro og livssyn er viktig, og at vi er nødt til å opprettholde en dialog om dette i Oslo, sier Nordre Aker-prost Bunkholt.

På tegnebrettet inneholder huset et livssynsåpent seremonirom, og egne rom for muslimer og kristne. Bunkholt berømmer masterstudentene for innsatsen, men er samtidig tydelig på utfordringene knyttet til å bygge livssynsåpne rom.

– Man risikerer absolutt å miste hver enkelt religions særpreg. Man må unngå at man sitter igjen med hvite, nakne rom, sier hun.

Når folk dør, oppdager man viktigheten av seremonirom

—  Prost Marit Bunkholt

Behov for større moskeer

Jamil i MDN peker på at den tredje generasjonen muslimer i Oslo kommer til å være mindre orientert mot etnisk tilhørighet. Da trenger man større forsamlingslokaler med norsk som hovedspråk, og ikke mange små moskeer med for eksempel bosnisk eller somali som språk.

Felles sosiale arenaer bidrar til integrering, mener Jamil. Dessuten, legger han til, er kollektive løsninger bra for miljøet.

– Det ville spart oss for energi og arealer og strømforbruk å samkjøre mer. Miljø er et viktig aspekt i islam.

Jamil er udelt positiv til et ideen om et nytt multireligiøst bygg, så lenge huset har adskilte seksjoner for ulike livssyn. Huset må gjerne ha felles resepsjon og spisefasiliteter, litt som et bygg for næringslivet.

AHO-professor Beate Hølmebakk bekrefter at alle masterprosjektene har adskilte rom for hvert livssyn. Studentprosjektene kan sees i Østre Aker kirke i Oslo 14. desember, og på AHO den etterfølgende uka.

Les mer om mer disse temaene:

Maria Olerud

Maria Birkeland Olerud

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur