Leder

Vårt Land: «Snikislamisering» bør ikke brukes av ansvarlige politikere

KONSPIRATORISK: Det må gå an å diskutere islams tilpasning til det norske samfunnet uten å bruke et konspiratorisk og stigmatiserende begrep som snikislamisering.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Ved markeringen av 22. juli i år er det oppstått en diskusjon om høyresiden har tatt tilstrekkelig oppgjør med tankegodset som lå bak terroraksjonen for ti år siden. Da har blant annet begrepet snikislamisering blitt trukket fram.

Vi kan ikke se at samfunnsdebatten er tjent med å bruke et begrep som spiller på konspirasjonsteorier og kaster mistanker mot muslimer.

—  Vårt Land

De som kritiserer bruken av begrepet, mener det spiller på en konspirasjonsteori om at muslimene i all stillhet forsøker å ta over vestlige samfunn, gjerne i ledtog med medløpere som er fiendtlige til vår kristne sivilisasjon. Seniorforsker Terje Emberland ved HL-senteret sier til Klassekampen at konspirasjonsfortellinger om Arbeiderpartiet som redskap for snikislamisering spilte en rolle for målene terroristen valgte.

Lansert av Fremskrittspartiet

Uttrykket snikislamisering ble først lansert i offentlig debatt av Carl I. Hagen i forbindelse med hijab i politiet i februar 2009. «Gir du fanden lillefingeren, så tar han hele hånden, armen og mennesket. Her må vi sette en stopper - for snikislamiseringen som skjer gradvis i det norske samfunnet», sa han. Noen dager senere brukte daværende leder i Fremskrittspartiet Siv Jensen begrepet i sin landsstyretale. Der pekte hun på tendenser hun mente å se i Sverige til at det ble innført islamsk lovgivning, og advarte mot at vi kunne være inne på samme vei ved at vi ga etter for muslimske krav.

Siv Jensen forsvarte så sent som i mars i år bruken av begrepet, men avviste samtidig at det er uttrykk for noen konspirasjonsteori. «Det betyr ikke at muslimer flest har en skjult agenda om å overta Norge og innføre sharia. Muslimer flest ønsker bare å leve sine liv i fred» skrev hun. Det hun mener med begrepet, er at man imøtekommer særkrav fra enkelte muslimer. Hun trakk fram at man slipper å vise ørene ved passfoto, kjønnsdelt svømmeundervisning og halalmat i norske fengsler.

Begrep som misforstås og misbrukes

Det finnes utvilsomt problemer knyttet til avveiningen mellom religionsfrihet og samvittighetsfrihet for den enkelte og de krav vi som samfunn kan stille til hvordan fellesskapet skal fungere. Vi har noen umistelige verdier vi ikke skal gå på akkord med. Mens ønske om halalmat ikke skulle være mer kontroversielt enn vegetarmat. Det er ikke islamisering av samfunnet, verken snikende eller åpent.

Vi kan ikke se at samfunnsdebatten er tjent med å bruke et begrep som spiller på konspirasjonsteorier og kaster mistanker mot muslimer. Når vi også vet at det blir misforstått og misbrukt, synes vi ansvarlige politikere bør la være å bruke det.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder