Første juni kan de som er lengeværende, ureturnerbare asylsøkere søke om få asylamnesti. Som Vårt Land skrev om i slutten av april, innfører regjeringen en engangsløsning som gir oppholdstillatelse til enkelte lengeværende, ureturnerbare asylsøkere, selv om de har fått avslag på asylsøknad.
Tanken bak er god. Lenge har situasjonen for disse asylsøkerne vært helt uholdbar i Norge. Dette er mennesker uten noen som helst rettigheter. Uten personnummer er det få tjenester du kan oppsøke. I 2019 skrev Vårt Land for eksempel om asylsøkere som bruker superlim for å redde tennene sine.
Arne Vistes kamp for å gi papirløse arbeid har havnet så langt som til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, etter at han tapte saken sin i Høyesterett i fjor. At saken havner der er selvsagt tungt for Viste, men samtidig viser det hva denne saken til syvende og sist handler om: Grunnleggende menneskerettigheter.
[ Enkelte utlendinger med avslått asylsøknad og lang oppholdstid får oppholdstillatelse ]
Mennesker i limbo
Når regjeringen nå vil gi oppholdstillatelse til enkelte lengeværende, ureturnerbare asylsøkere vil det gjelde for rundt 50 mennesker. Men det er omtrent 2.250 personer med endelig avslag på asylsøknad som oppholder seg i Norge, ifølge Politiets utlendingsenhet (PU).
Det vil si at det fortsatt er et stort antall mennesker som må fortsette å leve livene sine i limbo. Regjeringens amnestiordning er med andre ord ingenting å rope hurra for.
Både Norsk Folkehjelp og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er svært kritiske til regjeringens nye løsning. Det er vi også.
Å tilby disse menneskene bedre vilkår i tråd med menneskerettighetene er ikke det samme som å si at vi oppfordrer mennesker til å bli i Norge ulovlig.
— Vårt Land
Bedre ordninger
At KrFs Kjell Ingolf Ropstad svarer med å påpeke at ordningen er viktig for dem den gjelder for er ingenting annet enn en fattig trøst – og ikke det en gang for de 2.250 andre menneskene som må fortsette å leve i en nødssituasjon helt utenom det vanlige.
Det trengs bedre ordninger for papirløse flyktninger i Norge. Rettigheter som helsehjelp og arbeid er nødt til å prioriteres. Som NOAS påpeker har Norge har vært mer restriktive med å gi amnesti til «papirløse» enn andre land. Det er ikke en velferdsstat som Norge verdig.
Å tilby disse menneskene bedre vilkår i tråd med menneskerettighetene er ikke det samme som å si at vi oppfordrer mennesker til å bli i Norge ulovlig. Her er det fint mulig å både være prinsipiell og medmenneskelig. Det er ingen motsetning mellom å stille krav og vise omsorg.
Vi bør gi oppholdstillatelse til ureturnerbare asylsøkere – og vi bør sørge for at menneskene det gjelder lever under bedre forhold enn de gjør i dag.
[ Å skifte jobb fra Dagbladet til Vårt Land har selvsagt påvirket hvordan jeg tenker om egen tro ]