Bruker superlim for å redde tennene

– På Helsesenteret er det masse kø. Noen ganger må jeg vente i flere måneder. Jeg får ikke hjelp andre steder, sier «Amir» (33).

På en hemmelig adresse i Oslo sitter det tre papirløse mennesker. En tvinner tomler, en annen ser seg hvileløst rundt. Den tredje har blikket fast rettet mot Vårt Lands reporter. De sitter i lobbyen til Helsesenteret for papirløse migranter, det eneste stedet i Norge hvor de vet de kan få helsehjelp. Senteret har hemmelig adresse for å betrygge papirløse mennesker som frykter å bli deportert av politiet, og for å ikke tiltrekke mennesker som ikke er i målgruppen.

Menneskene er «Amir» og ekteparet «Sara» (35) og «Safa» (34). Sammen forteller de om hvordan de har lært seg å leve med konstante tannplager ettersom de aldri har fått helsehjelpen de trenger. Plager som frarøver søvn, ødelegger magesekker, og som fører til at noen bruker superlim for å reparere egne tenner.

Paracet og Ibux blir en permanent løsning

– En kompis av meg anbefalte Helsesenteret til oss. Vi kom hit for seks måneder siden. Kona mi har blitt behandlet tre ganger siden da, og jeg én gang. Senteret har også gitt meg mulighet til å gå til psykolog, sier Safa.

Ekteparet har bodd på åtte forskjellige mottak. Nå bor de i kjelleren til en norsk familie. De har reist langt for å besøke Helsesenteret i Oslo. Der de bor finnes det ikke et tilbud for dem.

– Hvordan har dere taklet smertene når dere ikke har fått hjelp?

Sara: – Jeg har spist paracet og ibux i kanskje noen måneder mens jeg har gått uten behandling.

Safa: – Ikke måneder. Du har gått med dette i to år.

De tar hverandre i hånden.

Jeg kjenner det snart er bedre om jeg mister alle tennene mine. Jeg får ikke sove.

—   «Amir»

Mangler utstyr og frivillige

Ved siden av ekteparet sitter Linnea Näsholm, virksomhetsleder på helsesenteret. Hun har på seg en enkel oransje t-skjorte, som er uniformen til de frivillige som jobber på senteret.

– Vi kan kun gi enkel tannbehandling. Vi kan trekke tenner, gjøre midlertidige fyllinger. Men vi har ikke utstyr til å ta røntgenbilder, og kan heller ikke utføre avansert tannbehandling, sier Näsholm, hennes pasienter ettertrykkelig lyttende.

På helsesenteret jobber de på små flater. Utstyret og interiøret vitner om et dugnadsarbeid. Det som en gang var hvitt skinn på pasientstolene, ser nå ut som slitte skattekart. Rundt omkring på veggene henger gulnede legeplakater. Bokhyllene er fylt til randen med medisinske oppslagsverk. Sofaer i forskjellige fasonger og farger skaper en nesten hjemmekoselig følelse. Av Amir, Sara og Safa, får man et inntrykk av at helsesenteret er nettopp dette – et hjem.

– Å komme hit har vært bra fordi jeg får møte norske mennesker. Som papirløs lever jeg jo i frykt for alle nordmenn fordi jeg er redd de skal avsløre meg. Det er som å kjøre bil uten førerkort – du tenker det er politi rundt ethvert hjørne, forklarer Amir.

Slutt på kommunalt tanntilbud i Oslo

Tidligere kunne helsesenteret henvise pasienter til den kommunale tannlegevakta i Oslo. Det stoppet etter at tannlegevakta stengte dørene for papirløse i august. Näsholm sier dette har sprengt kapasiteten til helsesenteret.

– Hva synes dere om at tannlegevakta ikke tar imot dere lengre?

Amir: – Jeg tenker «Er vi ikke mennesker?». Personnumre er ikke mennesker, det er bare numre.

Amir holder blikket. Han vet bedre enn mange hva som skjer hvis man ikke får tannbehandling.

– Jeg kjenner det snart er bedre om jeg mister alle tennene mine. Jeg får ikke sove. Når jeg går på do, kommer det blod. Det er fordi jeg ikke klarer å tygge maten før jeg fordøyer den.

Amir forteller at han nå har behov for å besøke lege for å undersøke tarmene og magesekken.

– Jeg har psykiske problemer. Jeg tåler ikke fysiske problemer også, sier Amir, mens han vender blikket sitt på tur mot de andre i rommet.

Näsholm mener den nye praksisen på tannlegevakta er en ansvarsfraskrivelse fra Oslo kommune.

---

Helsesentrene

• I Norge er det to helsesentre for papirløse migranter, et i Oslo og et i Bergen. De drives av Kirkens Bymisjon og Røde kors.
• Papirløse reiser flere hundre kilometer for å få behandling på helsesentrene.
• Er du uten personnummer i Norge – «papirløs» – får du ikke tilgang til fastleger. Kun akutte behov vil gi deg innpass til behandling hos legevakta.
• I august i år sluttet den kommunale tannlegevakten å behandle papirløse migranter over 18 år.
• Helsesenteret i Oslo har et tannlegetilbud 4 timer én dag i uka. De har vanskelig for å få nok tannleger til å jobbe frivillig.
• I Trondheim kommune fungerer Flyktningshelseteamet som helsetjeneste for papirløse.

---

Oslo-Byrådet: Trenger hjelp fra staten

Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester Robert Steen (AP) sier han ikke kjenner til hvem som bestemte at tannlegevakta skulle forandre sin praksis. Han påpeker imidlertid at tannlegevakta aldri har vært tiltenkt behandling av papirløse mennesker.

I den nye byrådserklæringen til Oslo byråd, skriver de vil «øke tilskudd til ideelle aktører som gir grunnleggende medisinsk hjelp, nødvendige vaksiner og legemidler til papirløse og tilreisende EØS-borgere».

Denne uken besluttet byrådet å øke bevilgningene til Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo fra 1.5 millioner til 1.6 millioner.

– Dere har fått til en økning på 100 000 kroner. Tenker dere dette er nok?

– Vi tar gjerne et større ansvar, men da må vi få mer penger. Det vi gjør som land for de papirløse er ikke nok. Derfor vil vi jobbe inn mot staten for å bevilge mer penger og ressurser, sier Steen.

Dette fører til bruken av superlim

Mange papirløse får ikke behandlingen de trenger fordi de ikke har råd til å reise til Oslo og Bergen, hvor de to hjelpesentrene er. Derfor har Amir iblant tatt saken i egne hender.

– En gang sendte jeg en tablett i posten til en venn som bor i nærheten av Trondheim. Jeg måtte sende det via en venn til en av hans venner fordi vi ikke har egne adresser, forklarer Amir.

Amir forteller engasjert om hvordan han en dag møtte en mann som brukte superlim for å feste løse tenner.

– Da jeg så det, spurte jeg ham om å få låne limet. Jeg limte deretter fast en bit av fortanna mi som hadde vært løs. Problemet er bare at limet gjør at jeg får hodepine og vondt i øynene.

På Helsesenteret for papirløse migranter i Bergen kjenner de til mennesker som har reist 250 kilometer for å få hjelp der. Det sier lege Elisabeth Strømme, som jobber frivillig på senteret.

Strømme mener papirløse må få rett til fastlege. Hun fremholder at de to helsesentrene på langt nær er nok til å dekke behovet papirløse har for helsehjelp.

– Dette tilbudet er utrolig begrenset i tid og rom, geografisk ikke minst. Vi utgjør kun et lite plaster på et sår som fossblør.

Én av Strømmes kollegaer i Bergen, Hassan Parandeh, levde som papirløs fra 2011 til 2018, da han endelig fikk oppholdstillatelse. Han beretter om en tilværelse fylt av usikkerhet og redsel. Nå betrakter han seg selv som «en av de heldige».

I dag er han medisinstudent og politisk aktiv som leder for KrFU.

– Politikerne i Norge må skjerpe seg. Det er tragisk at de utsetter folk for slike liv.

Venstre og KrF ønsker å utvide helserettighetene til papirløse

– Både Venstre og KrF jobber internt for å få skjøvet politikken i retning av en mer human behandling av de papirløse. Vi får bare håpe at vi får med Høyre og Frp på en kursendring, forklarer Grimstad.

På Venstres landsmøte i vår vedtok partiet «At rett til nødvendig helsehjelp også skal gjelde for personer uten lovlig opphold i Norge (papirløse).»

Ifølge Grimstad drives det imidlertid ikke forhandlinger på dette punktet internt i regjeringen.

– Vil du stille deg bak et forslag om å gi papirløse rettigheter til fastlege?

– Nei. Jeg synes ikke det nødvendig å innlemme papirløse i en fastlegeordning. Siden de ikke har personnummer, ville vi i så fall vært nødt til å opprette et journalsystem utenfor det vanlige systemet.

Bekkevold legger skylden på Høyre og Frp

Geir Jørgen Bekkevold forklarer at KrF, Venstre, og også SV sliter med å få bedret situasjonen til de papirløse fordi de større partiene vil det annerledes.

- Grunnen til at vi i Norge har strammet inn papirløses rettigheter til helsehjelp er at mange går med en tanke om at hvis man utvider rettighetene, vil folk «klore seg fast», et utrykk flere har brukt i denne og andre debatter, slår Bekkevold fast.

Både Bekkevold og Grimstad sier de ikke forstår hvorfor innvandringsregulerende hensyn skal ha noe å si når det kommer til helsetilbud for papirløse.

- Et bedre helsetilbud har aldri vært en årsak til at flyktninger kommer hit. Man skaper seg en forestilling om at hvis man blir mer humane her eller andre områder så vil det føre til en mye større tilstrømning av flyktninger, sier Bekkevold.

Geir Jørgen Bekkevold forklarer at KrF, Venstre, og også SV sliter med å få bedret situasjonen til de papirløse fordi de større partiene vil det annerledes.

- Grunnen til at vi i Norge har strammet inn papirløses rettigheter til helsehjelp er at mange går med en tanke om at hvis man utvider rettighetene, vil folk «klore seg fast», et utrykk flere har brukt i denne og andre debatter, slår Bekkevold fast.

Både Bekkevold og Grimstad sier de ikke forstår hvorfor innvandringsregulerende hensyn skal ha noe å si når det kommer til helsetilbud for papirløse.

- Et bedre helsetilbud har aldri vært en årsak til at flyktninger kommer hit. Man skaper seg en forestilling om at hvis man blir mer humane her eller andre områder så vil det føre til en mye større tilstrømning av flyktninger, sier Bekkevold.

Føler seg velsignet

Tilbake på helsesenteret i Oslo går møtet med Amir, Sara og Safa mot en slutt. Amir snur seg mot Näsholm.

Amir: – At dere tok oss imot har betydd alt. Dere er som Gud for oss.

Sara: – Ikke som Gud, men som en engel sendt fra Gud.

Alle ler. I et øyeblikk. Smilene avtar raskt.

Både latter og smil skjer uten å vise tennene.

Les mer om papirløse

Foreslår forbønn for papirløse
Gir millioner til helsesenter for papirløse
Oslo Arbeiderparti vil gi papirløse arbeid