Det må mer enn vedtak til for å gjøre noe med arbeidsmiljøet for kvinner

Arbeidsmiljøundersøkelsen blant kvinnelige prester i Den norske kirke er skremmende lesning for unge teologer. Dem har ikke kirken råd til å miste.

Lytt til de frustrerte prestene
Hver tredje: I Den norske kirkes ferske arbeidsundersøkelse blant kvinnelige prester går det blant annet fram at om lag én av tre i norske bispedømmer har opplevd uønskede hendelser basert på at de er kvinnelige prester.
Publisert Sist oppdatert

Onsdag denne uka la Kirkerådet frem en arbeidsmiljøundersøkelse blant kvinnelige prester i Den norske kirke (DNK).

Resultatene viser at samtidig som en stor andel opplever at det er likestilling i DNK, er det mange som rapporterer om negative opplevelser knyttet til kjønnet deres.

Et av undersøkelsens mest oppsiktsvekkende og urovekkende funn er at én av fire kvinnelige prester har fått ubehagelige kommentarer på alder og utseende. Ikke så ulikt andre arbeidssteder i landet, men like så fullt alt annet enn betryggende.

Studentenes bekymring

Siden undersøkelsen ble lagt frem er det mange som har fått uttale seg og vist bekymring for tallene. Det er tillitsvekkende å se at Kirkerådet ikke bare velger å gjennomføre en slik undersøkelse og ha full åpenhet rundt den, men også at de tar resultatene på alvor og viser at de vil gjøre en innsats for å endre situasjonen for kvinnelige prester.

Samtidig er det noens bekymring kirken skal ta ekstra på alvor. Studentene som i dagens avis forteller at resultatene fra undersøkelsen skremmer dem og som bekymrer seg for fremtidens prestegjerning, er modige og avgjørende å lytte til.

De er Den norske kirkes fremtid. En fremtid som allerede er truet av lav rekruttering og prestemangel rundt omkring i landet. Dette er fremtidige prester kirken ikke har råd til å miste.

Det må mer enn vedtak til i Den norske kirke for å gjøre noe med arbeidsmiljøet for kvinner.

Vårt Land

Kultur og struktur

Selv om fjorårets debatt om reservasjon mot samarbeid med kvinnelige prester førte med seg avgjørende endringer i DNK, blant annet gjennom Bispemøtets vedtak i fjor høst, viser resultatene fra denne ferske undersøkelsen at situasjonen allerede hadde fått utvikle seg i negativ retning for lenge.

At biskopene siden har gått ut og gjort det tydelig at de ikke vil ansette prester som reserverer seg er vel og bra, men dette handler om mer enn en krevende reservasjonsdebatt.

Kultur spiser som kjent struktur til frokost. Det må altså mer enn vedtak til i Den norske kirke for å gjøre noe med arbeidsmiljøet for kvinner.

Må bli bedre

Dette handler om hvordan kvinner har det på jobb på det som fortsatt er en mannsdominert arbeidsplass. Vi har lett for å glemme at kjønnsbalansen i DNK fortsatt er skjev blant prestene. Ikke minst fordi det har skjedd en så positiv utvikling i både Bispemøtet, Kirkerådet og Kirkemøtet.

Men faktum er at kun litt over hver tredje prest i DNK er en kvinne. Den skjevheten må de gjøre noe med.

Derfor er DNK nå så avhengig av de unge kvinnelige teologistudentene. De om lag 40 prosent av jobbsøkende prester som er kvinner må for all del ikke skremmes bort. Når neste arbeidsundersøkelse blant kvinnelige prester i Norge gjennomføres er resultatene nødt til å være bedre. Vi håper på kirkens vegne at de klarer å få dette til.