Leder

Mange kvinner får tung bør

I Vårt Land denne påskeuka fortalte Wenche Størseth om hvor krevende det ble da mannen Viggo fikk en demenssykdom. Det er det offentliges ansvar å bidra til å lette byrden mange pårørende bærer når sykdom rammer.

Tidlig denne påsken kunne vi lese historien til Wenche Størseth, som opplevde at mannen hennes Viggo ble syk. Etter 40 gode år endret alt seg. Viggos demenslidelse førte til at han etter hvert endret personlighet. Wenche tok store deler av belastningen og måtte etter hvert slutte i jobben sin.

Historien hennes er en av Vårt Lands mest leste saker i 2021. Det syns vi ikke er rart. Wenche Størseth peker på et problem svært mange kjenner igjen. Folkehelseinstituttet anslår at mellom 80.000 og 104.000 personar har demens i Norge. Ettersom demens blir vanligere med alderen, regner man med at antallet som rammes, kommer til å doble seg frem mot 2040.

Kvinner får store omsorgsbyrder

Nasjonalforeningen for folkehelse, som i en årrekke har vært en viktig pådriver for forskning om demens, har ropt varsko lenge. De drifter Demenslinjen, et telefontilbud for pårørende som trenger informasjon og støtte i sin hverdag. Det er flest kvinner som ringer og ber om hjelp, og slik har det vært de siste 20 årene. Døtre og ektefeller bærer den største omsorgsbyrden. De får ofte mindre hjelp fra det offentlige enn menn i samme situasjon. Det viser flere rapporter og forskningsfunn.

Kvinnehelse har lenge vært et underprioritert område, men skal vi kreve at flere står lengre i jobb, må vi også sørge for at eldre kvinner – som ofte ikke er de som roper høyest – får den hjelp og avlastning som er nødvendig.

—  Vårt Land

Det er flere grunner til det. Kvinner er i snitt yngre enn mannen i et parforhold. Da ender kvinner oftere opp som pårørende. Men også forventningene til kvinner spiller en viktig rolle. Døtre og koner forventes å ta en større del av den emosjonelle og omsorgsmessige byrden ved sykdom i nær familie, påpeker Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen.

Lovfesting en begynnelse

Vi støtter Nasjonalforeningens krav om bedre avlastningsordninger for pårørende til personer med demens. I 2018 hadde kun 29 prosent av hjemmeboende med demens et tilbud om dagaktivitet. I 2020 ble dette lovfestet. Det er en svært viktig begynnelse. Men lovfestingen må følges tett opp. Tilbudet må være allsidig og treffe ulike målgrupper. Forebygging av demens må heller ikke glemmes. Folkehelsepolitikken denne regjeringen har ført, har flere svakheter.

De aller fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Men i dag er belastningen for noen pårørende så stor at de selv ikke klarer å bli stående i jobb, slik Wenche Størseth opplevde. Det har ikke samfunnet råd til. Kvinnehelse har lenge vært et underprioritert område, men skal vi kreve at flere står lengre i jobb, må vi også sørge for at eldre kvinner – som ofte ikke er de som roper høyest – får den hjelp og avlastning som er nødvendig.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder