Kirkens eget begravelsesbyrå: Et spennende initiativ

Åtte menigheter i Den norske kirke i Drammen har gått sammen for å starte et eget begravelsesbyrå – i kirkelig regi. I dagens Vårt Land forteller prest og daglig leder i det nyoppstartede byrået, Annette Stenseng, at ideen har vært der lenge.

Hvert år dør rundt 41.000 personer i Norge. I 2019 var tallet på kirkelige gravferder i Norge 34.765, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det vil si at nesten 85 prosent av alle som dør velger kirkelig gravferd. Nesten 9 av 10 nordmenn søker til Den norske kirke i møte med døden, viser tall fra Den norske kirke.

Overlatte oppgaver

Ved livets slutt er det altså liten tvil om at Den norske kirke fortsatt står veldig sterkt hos en stadig mer sekulær befolkning. Gravferd er, som Stenseng påpeker, en av kirkens viktigste kjerneoppgaver. Hun og de andre initiativtagerne til det kirkelige gravferdsbyrået synes dermed det er naturlig at kirken tar eierskap også til byråenes tjenester knyttet til gravferd.

De siste årene har vi sett at stadig flere ønsker en mer privat begravelse, personlig tilrettelagt for den avdøde og de pårørende. Begravelsesbyråene har kunnet tilby private seremonier som ikke involverer kirken eller andre trossamfunn.

Direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Øystein Dahle, påpeker også overfor Vårt Land at kirken i for stor grad har overlatt begravelsesoppgavene til gravferdsbyråene. Det er ikke heldig for Den norske kirke.

Det er riktig og viktig av Den norske kirke å ta større eierskap til den lange tradisjonen og erfaringen de har med å være der for mennesker i møte med døden

Kommersiell aktør

At menighetene i Drammen velger å starte et eget kirkelig begravelsesbyrå, samtidig som denne utviklingen pågår, er både modig og spennende. Det er riktig og viktig av Den norske kirke å ta større eierskap til den lange tradisjonen og erfaringen de har med å være der for mennesker i møte med døden. Kirkelige begravelsesbyråer kan være med på å styrke den helhetsopplevelsen.

Samtidig er det, slik Dahle gjør, naturlig å stille spørsmålstegn ved Den norske kirke som en kommersiell aktør, i konkurranse med andre etablerte kommersielle aktører som det allerede samarbeides med.

Det er også en kjent sak at begravelser er dyre affærer, og kritikken mot byråer som «tjener penger på sorg» sitter løst hos mange. Det vil være svært uheldig om Den norske kirke også skulle sette seg selv i en posisjon der de kan anklages for det samme.

Dette er fallgruver det nye gravferdsbyrået i Drammen gjør klokt i å være obs på fremover.