De ville framstå som en handlingsorientert regjering som agerte raskt og som viste medmenneskelighet til sårbare grupper, etter brannen som la Moria-leiren på Lesvos i ruiner. Men beslutningen om å hente 50 asylsøkere fra Hellas, var tatt før det begynte å brenne. Brannen framskyndet altså bare offentliggjøringen av den beslutningen KrF og Venstre hadde kjempet fram i regjeringen.
Ikke brannofrene
Fredag kunne Vårt Land fortelle at de som skal hentes, slett ikke trenger å være blant de berørte etter brannen. De skal komme fra Hellas, de skal være familier, de skal fortrinnsvis være syrere. Og når disse 50 hentes, blir kvoten vi skal ta inn av FNs kvoteflyktninger reduseres tilsvarende.
Rundt 12.000 er blitt hjemløse etter brannene i og rundt Moria-leiren. Norge har sagt ja til å hente 50 familier. Foto: NTB Scanpix.
50 er mer enn Høyre og Frp ville ta imot
Det siste poenget er det mest krevende å akseptere. At den akutte krisen i Hellas ikke blir betraktet som en ekstraordinær situasjon som krever noe mer av et ressurssterkt land som Norge, møter mye motstand i opinionen. Beslutningen synliggjør at det er lite igjen av det som så ut som et gjennomslag for en mer human flyktningpolitikk fra den Høyre-ledede samarbeidsregjeringen. KrF skal ha honnør for at de kjempet fram en beslutning i den betente saken. 50 er mer enn 0, som var Høyres og Frps utgangspunkt. Men antallet er ikke nok til at vi framstår som et raust samfunn som bidrar til et av Europas mest krevende problemer.
• LES OGSÅ: KrF-lederen går ut mot Moria-kritikerne.
Å hente et fåtall løser ikke situasjonen
Hellas står nærmest alene i førstelinjen for EUs asylpolitikk. Det måtte gå galt når så mange desperate mennesker blir stuet sammen i leirer der deres primære behov langt fra blir dekket. Etter brannen har en rekke europeiske land sagt ja til å ta imot flere flyktninger og migranter fra leirer i Hellas, i det som kalles EUs relokaliseringsprogram for enslige mindreårige asylsøkere. Men det er åpenbart at det å hente et lite antall mennesker fra leirene, ikke løser denne krevende situasjonen alene.
Ny asyl- og migrasjonsavtale
Flere må ta på seg ansvar for langt flere flyktninger. Deretter må asylprosess og hjemsending bli satt i system på en mer effektiv måte for økonomiske migranter uten beskyttelsesbehov. EU-kommisjonens visepresident Margaritis Schinas har allerede varslet at det blir lagt fram en ny asyl- og migrasjonsavtale for EU-landene den 30. september. Da bør Norge være en bidragsyter gjennom vårt EØS-medlemskap, ikke en ansvarsfraskrivende nasjon.
Flau og selvsentrert?
Det som vil avgjøre om den norske innsatsen ikke bare vil framstå som flau og selvsentrert, er om frasen «hjelp til nærområdene» blir noe mer enn retorikk. Det har også FN etterspurt. Det har kommet gode signaler om at vi gjør mer enn å relokalisere noen få. Klespakker, kjøkkenpakker, hygienepakker, telt og senger vil kunne sendes fra Norge. Kommende uke sendes et medisinsk team til Lesvos.
Det skulle bare mangle.
• LES OGSÅ: Nordmenn støtter Moria-henting, viser ny undersøkelse.
• Lurer du på hvordan flyktningsystemet i Hellas fungerer? Her er en rekke spørsmål og svar om den siste ukens hendelser i Moria.