Leder

Det står bra til med ytringsfriheten i Norge

Redigering er ikke sensur.

Nordmenn er et lesende folk. Vi har over 200 aviser, en lang rekke magasiner, journaler og en kraftig voksende underskog av «alternative medier». Den norske lesehungeren, og en klok presse- og kulturpolitikk gjennom mange år, gjør at det står godt til med ytringsfrihet og meningsmangfold i Norge.

Hvert år presenteres vi også for en rik grøde av bøker, både innen skjønnlitteratur og sakprosa. Det er fantastisk at det i et så lite land og språkområde gis ut flere hundre sakprosabøker hvert år. De fleste får dessverre liten oppmerksomhet, og omtales knapt i pressen. En av bøkene som har sluppet gjennom noen nåløyer og blitt omtalt i flere riksaviser er Halvor Foslis bok Mot nasjonalt sammenbrudd, gitt ut på Document forlag. Mye av omtalen er kritisk, men boken blir debattert og får oppmerksomhet. Til tross for bred omtale tegnes det et bilde av at boken «forties». Det kreves at den skal anmeldes og omtales av alle. Alt ­annet er et brudd på ytringsfri­heten. Det er å snu problemstillingen på hodet. Friheten til en publikasjon å velge vekk tekster er også en del av ytringsfriheten.

Avisen Dag og Tid har avslørt at Merete Røsvik, redaktør for tidsskriftet Prosa, valgte å ikke trykke en anmeldelse av Foslis bok skrevet av anmelder Per Hem. Mange er ­uenig i denne avgjørelsen. Det er ingenting galt i å mene det, men det må slås fast at Røsvik som redaktør helt suverent avgjør hva som skal trykkes. Redigerte medier ledes av redaktører, ikke av kommentarfeltet. Det er det som gjør redigerte medier mer lesbare enn et kommentarfelt.

Røsvik får også kritikk for en rotete prosess, der Hem har fått varierende tilbakemeldinger før anmeldelsen ble stanset. Redigering er ikke alltid enkelt eller ryddig. Det å tvile seg fram til en avgjørelse, endre syn på en tekst, be om råd, og ombestemme seg i siste liten, er hverdag i en redaksjon. Kloke redaktører tør å være i tvil, og endre syn underveis. Når sant skal sies hender det også at redaktører kvier seg for å svare «dette er for dårlig», og pakker avslaget inn i litt hyggeligere ord. Hem er en svært anerkjent anmelder, men selv de beste skribenter leverer tekster som ikke holder mål.

Redaktøravgjørelser skal selvsagt kunne møtes med kritikk. Men når mediekritiker Anki Gerhardsen i debatten kaller redigering for «sensur» er det svært overraskende og uheldig. Anmelder Per Hem klager over en «innskrenkende ytringskultur». Hvis redaktører skal fratas sin frihet snakker vi virkelig om innskrenking av ytringskultur. Det har også vært reist krav om Røsviks avgang som redaktør. Det er trist hvis denne typen kneblingskultur skal få fotfeste i Norge.

LES MER:

Høyre-politiker: Ofrer vi demokratiet på ytringsfrihetens alter?

Erna Solberg: Religionskritikk er en del av ytringsfriheten

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder