Ritual for skilsmisse

Tirsdag kveld sist uke var et titalls mennesker i Godthaabskirken i København vitner til at sokneprest Peter Nejsum prøvde ut et «skilsmisseritual» han har utformet selv. Avisen Kristeligt dagblad beskriver hvordan en 71 år gammel kvinne knelte ved alteret, mens presten ba en bønn som begynte med ordene: «Jesus Kristus, Vår Herre. Vi kommer til deg fordi den kjærligheten vi lovet hverandre og de drømmene vi hadde, ikke ble det de skulle.»

I fjor ble 9.545 ektepar skilt i Norge. Det er omtrent halvparten av antallet ekteskap som ble inngått. I gårsdagens Vårt Land forklarte Nejsum at motivasjonen er å utfordre den danske folkekirkens ­tendens til å innrette seg rundt det han kaller «normal-biografien», hvor man «blir døpt, konfirmert, gift, får barn, som blir døpt og så videre». Soknepresten etter­lyser en kirke som i større grad rommer ­menneskers ufullkommenhet.

Det er kommet innvendinger mot forslaget i den danske debatten. En av dem er at selve løftet i vigselsritualet vil lyde noe hult dersom man også har et ritual for dem som kommer til kort. Det er en innvending vi ikke har så stor sans for. Kristendommens utgangspunkt er at alle mennesker kommer til kort, hele tiden. Evangeliet er svaret på dette: Nåde, tilgivelse og kraft til å leve et nytt liv. Er det noe tidspunkt dette budskapet skal formidles på, er det når mennesker rammes av kriser og omveltninger i livet.

Det kan selvsagt også reises innvendinger mot å ha et ritual for alle mulige livssituasjoner. Kirken er uansett åpen for mennesker som har det vanskelig, og hvem som helst kan be om en samtale med ­presten, som følges av bønn og tilsigelse av ­syndenes forlatelse.

På den annen side: Selv om både medlemstall og oppslutningen om dåp og vigsler går ned i det ­norske samfunnet, ser vi stadige eksempler på at det fortsatt er viktig for mange mennesker å ha kontakt med kirken ved livets skjellsettende anledninger. Det er større sjanse for at et tilbud brukes dersom det ­finnes, enn hvis det ikke finnes.

Så vidt vi vet foreligger det ingen konkrete initiativ om et slikt ritual i Norge. Men det danske initiativet er et nyttig bidrag i samtalen om hvordan folkekirken kan forsterke og fornye sin relevans for mennesker som ellers opplever at terskelen er høy.