Frihet under press

«Jeg slutter ikke opp om en gudsforståelse der sosial kontroll, utstøtelse og juling er et uttrykk for kjærlighet. Ikke desto mindre er Jehovas vitner et anerkjent trossamfunn i Danmark. Jeg mener det er på tide å gjøre noe med det», skriver den danske skribenten Martin Brahtz. Han har lansert et borgerforslag som krever at Jehovas vitner skal miste sin status som offentlig godkjent trossamfunn.

Faren for at Brahtz skal nå gjennom, er liten. Til nå har han fått tre hundre underskrifter. Kanskje er en god del av dem tidligere medlemmer – det er i så fall ikke første gang at avhoppere ønsker å ramme den religiøse sammenhengen de var en del av.

Det er forståelig at mennesker med traumatiske opplevelser i bagasjen glemmer å tenke prinsipielt om religionsfrihet. Litt mer betenkelig er at enkelte politikere er tilbøyelig til å kjøpe argumentasjonen deres. I Danmark har et folketingsmedlem fra Dansk Folkeparti lovet å ta saken videre. Heller ikke det bør være noen reell trussel for Jehovas vitner, men vi skal likevel være oppmerksom på tendensen.

Vi ser det nemlig stadig oftere i Europa: Forslag og vedtak om lover og regelverk som åpenbart retter seg mot bestemte religiøse retninger, og som derfor har en haltende prinsipiell begrunnelse. Også i Norge opplever vi krav av denne typen. De kan være rettet mot islam og muslimer, men også mot trossamfunn på utsiden av det kristne økumeniske fellesskapet, mot konservative kristne og virksomheter som Misjonen Jesus Leger og TV Visjon Norge.

Ikke sjelden målbærer enkelte politikere slike krav. De befinner seg gjerne på fløyene i det politiske landskapet. På venstresiden har flere ønsket å ramme konservative kristne med kutt i trosstøtten, på høyresiden vil man begrense islamsk trosutøvelse.

Vi tror at jo flere slike krav vi etterkommer, jo lettere blir det å få gjennomslag for nye krav. Misjonssambandets ledelse har rett når de har kritisert forslag som rammer muslimer, med begrunnelsen at det i neste omgang kan være dem selv som rammes.

Å tenke prinsipielt handler ikke om å omfavne uheldige og skadelige praksiser i ulike religioner. De kan bekjempes mer effektivt på andre måter. Men religionsfriheten er uerstattelig. Den må vi ikke tukle med.

Trykket i Vårt Land 6. august 2018.