Oljepenger i spill

Siden 2004 har Statens pensjonsfond utland, best kjent som Oljefondet, vært underlagt etiske retningslinjer. Prinsippet er enkelt: Pengene vi tjener på oljeutvinning skal investeres i prosjekter som ikke er moralsk klanderverdige – helst skal de bidra til noe positivt. De skal skape verdier.

Tidligere har fondet blant annet kastet ut en rekke kullselskaper, og trukket investeringer fra selskaper som bryter etiske retningslinjer. Samtidig håver fondet inn milliarder på investeringer i internasjonale pengespillselskaper.

I går ble det kjent at Ap ønsker å utrede grunnlaget for å kaste spillselskaper ut av Oljefondet. Dette er ett av åtte punkter de har utviklet sammen med KrF. Hensikten er å få bedre kontroll over de uregulerte spillselskapene, og å minke markedsføringspresset.

Finanspolitisk talsmann i Høyre, Henrik Asheim, frykter konsekvensene av et slikt utredningsforslag. Til NRK sier han: «Hele poenget er at fondet skal skape mest mulig gevinst og spre investeringene mest mulig.» Han er bekymret for at for eksempel Helse- og omsorgskomiteen vil kreve å trekke alle investeringer i alkoholselskaper, og at Utenrikskomiteen vil forlange salg av alle statsobligasjoner i Russland. Asheim kaller Aps forslag «svært, svært uansvarlig», fordi han frykter for den økonomiske forvaltningen av vår felles oljeformue.

Uansett hva man mener om oljeutvinning i et klimaperspektiv, er det klart at Norge har forvaltet oljerikdommen klokt, og skapt en ufattelig rikdom. Ser man til andre oljerike land med dårlig politisk infrastruktur og høy korrupsjon, er det sorte gullet like mye til besvær som til glede for innbyggerne.

Men vi har også vært heldige. Vi har ikke gjort oss fortjent til oljefeltene i Nordsjøen – vi har hatt flaks. Et slikt hell forplikter. Det gjør de etiske retnings­linjene desto riktigere og viktigere.

I Norge har vi spillmonopol for å dempe de negative sidene ved pengespill uten å totalforby. Slik kommer overskuddet alle til gode, og bransjen blir enklere å kontrollere. At Oljefondet skal investere milliarder av kroner i en praksis vi ikke tillater her hjemme, virker inkonsekvent. Eller for å bruke Asheims egne ord: «svært, svært uansvarlig».