Opprop om skjønnhet

Filmfestivalen i Berlin er den første store ­kulturfestivalen i kjølvannet av metoo-kampanjen som tematiserer seksuell trakassering i en rekke ­arrangementer. Samtidig går 70 tyske skuespillere og regissører ut mot kvinneidealet i filmbransjen. Med oppropet #NobodysDoll langer de ut mot et herskende skjønnhetsideal som de mener er kvinne­fiendtlig og gjør kvinner til dukker.

Den røde løperen kjennetegner de store filmfestivalene i Berlin, Venezia og Cannes. Her stimler stjernene og fotografene sammen i en dans hvor det meste dreier seg om utseende. Hvilken kjole en kvinnelig skuespiller har på, kan få nesten like stor oppmerksomhet som filmen hun spiller i. Film­festivalen i Cannes har dessuten påbudt kvinnene å gå i høye hæler.

De tyske skuespillerne og regissørene protesterer mot en norm som inneholder høye hæler, mye hud og vesker som gjør at man ikke har hendene frie. De peker også på at altfor mange kvinner sulter seg, i jakten på å fremstå ung og tynn.

Oppropet vinner gjenklang også her hjemme. Den norske filmskaperen Itonje Søimer Guttormsen mener at tiden nå er moden for å ta et oppgjør med rød løper- og glossy magasin-kulturen. Guttormsen vil heller feire kvinner som velger å hoppe av det hun omtaler som en «fordummende og objektiviserende karusell».

Vi er enige med Guttormsen i at vi trenger kvinners tanker, visjoner og handlinger, ikke deres skjønnhetstips. Det er problematisk at skjønnhetsidealet i filmbransjen tvinger kvinnelige skuespillere til å stille med stiletthæler og dype utringninger for ikke å stikke seg ut. Filmskaperen Vibeke Løkkeberg ­synes det er rart at hele bransjen er så dominert av det hun omtaler som et «svært konservativt amerikansk kjønnsrollemønster».

Det skal selvsagt være lov å pynte seg med høye hæler og flotte kjoler når man ønsker det, men det er en uting at skjønnhetsidealet i filmbransjen er så snevert at det framstår som en provokasjon eller en markering dersom man ikke følger bransjestandard. Den røde løperen er brolagt med tvilsomme intensjoner, tilpasset gamle strukturer og lystige blikk. Gi oss filmkunst på festival, og ikke «dukker» på røde løpere.