Trosstøtte for barn

Den såkalte tilhørighetsordningen er en omstridt regel i den gjeldende kirkeloven, først og fremst fordi den automatisk regner barn som «tilhørige» til Den norske kirke hvis en av foreldrene er medlemmer. Det står i kontrast til Lov om trudomssamfunn og ymist anna, der foreldre utenfor Den norske kirke sammen skal avgjøre hvilket trossamfunn barnet skal tilhøre.

Den spesielle «forrangsbestemmelsen» for Den norske kirke er urimelig, noe Kirkerådet er enig i.

Den blågrønne regjeringen ønsker imidlertid å oppheve hele tilhørighetsordningen. Det har fått mange til å reagere. De oppfatter det slik at dette innebærer et opphør av trosstøtte til barn under 15 år.

Det kinkige er at mange trossamfunn i så fall vil tjene på en slik ordning. De har nemlig en stor overvekt av voksne medlemmer. Hvis støtten for barn forsvinner, mens den samlede summen opprettholdes, blir det mer penger til dem.

Derimot vil det bety mindre penger til trossamfunn med mange barn. Fjerner vi for eksempel alle barna i Brunstad Christian Church fra listene, vil antallet støtteberettigede rase fra 8.177 til 5.525 (2016-tall). Overføringene vil synke med nesten 20 prosent, ifølge regjeringens eget høringsnotat. Også islamske trossamfunn vil tape mye.

Dette vil være i strid med prinsippet om likebehandling, slik vi påpekte i vår leder tirsdag i forrige uke. Den norske kirke mottok for eksempel 290 millioner kroner til trosopplæring i 2017. Å avspise andre trossamfunn med null kroner i trosstøtte for barn under 15 år ville være svært urimelig.

Det har vært poengtert at blant annet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), samt Den katolske kirke, ønsker at tilhørighetsordningen forsvinner. Det er riktig, men ingen av dem støtter en aldersgrense på 15 år for medlemskap. Dette er nemlig to forskjellige ting. Hvis alle medlemmer er støtteberettiget, og trossamfunnene selv får definere hvem som er medlemmer, unngår man å bryte prinsippet om likebehandling.

Dette sier den blågrønne samarbeidserklæringen ingenting om. Her har regjeringen med andre ord alle muligheter til å unngå det som i praksis vil bli et grunnlovsbrudd.