Faretruende om hatkrim

En rapport fra den amerikanske føderale politi-­organisasjonen FBI viser at hatkriminaliteten i USA øker. Siden byrået begynte å kartlegge hatkriminaliteten i landet i 1990, har tallene for hvert år gått nedover. Nå har utviklingen snudd, og antallet ­rapporterte tilfeller går opp for andre år på rad.

Mange tilfeller av hatkriminalitet rettet mot religion, hadde jøder som mål. Rapporten viser at dette gjaldt i rundt halvparten av angrepene. Et ­annet av funnene i rapporten er en økning av hatkriminalitet rettet mot muslimer.

Dette er urovekkende tall. Rapporten kan problematiseres, det finnes trolig store mørketall, og økning i innrapporterte tilfeller kan også tenkes å være et resultat av økt innsats i politiet. Likevel peker kurven feil vei. Som den amerikanske justisministeren Jeff Sessions kommenterte etter at FBI la fram rapporten: «Ingen skal behøve å frykte for å bli angrepet på grunn av hvem de er, hva de tror på eller hvordan de tilber sin Gud.»

Vi skal være varsomme med å koble den økte hatkriminaliteten for tett mot den rådende offentlige debatten i USA, men det går an å stille spørsmålet om hvorvidt polariserende retorikk kan skape grobunn for ikke-konstruktive holdninger. Hilmar Langhelle Mjelde, postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen, utelukker heller ikke «at enkeltindivider trigges til å begå hatkriminalitet av den opphetede offentlige diskursen».

Dette bør vi være på vakt mot også her i Norge. Alle har et ansvar for å bidra konstruktivt i den offentlige samtalen. Der ordskiftet blir unyansert og aggressivt, risikerer vi å berede grunnen for enkeltindividers uønskede handlinger.

Økning i registrert hatkriminalitet de seneste årene­ er ikke bare et amerikansk fenomen. Da Oslo ­politidistrikt la fram sin rapport om hatkrim i vår, viste tallene en tredobling i antall anmeldelser de siste tre årene. «Vi ser en stor fremvekst av fremmedhat», sa lederen av hatkrimgruppa, Monica ­Lillebakken, til NRK.

Fremmedhat avler hatkriminalitet. Men noe kan vi alle gjøre for å motvirke tendensen: Ta ­ansvar for hvordan vi snakker om andre mennesker.