Ensrettet storting

En Civita-undersøkelse viser at det er langt mellom folk fra «gølvet» blant de nye Ap-representantene på Stortinget. 41 av 49 representanter har høyere utdanning. Selv om vi i Norge har færre tradisjonelle arbeidere og flere akademikere, har flere pekt på at dette er en av grunnene til at Ap ikke maktet å vinne valget. Arbeidsfolk fant ikke noe å identifisere seg med. På ulikt vis strever flere av partiene med skjev representasjon.

Noen av Aps potensielle velgere lengter kanskje tilbake til tider med «landsfader» og veiarbeider Einar Gerhardsen og industriarbeider Trygve Bratteli, sagbruksarbeider Yngve Haagensen, skipsrørlegger Thorbjørn Berntsen eller fabrikkarbeider Reidar T. Larsen. Det var også folk lenger ut på venstresiden som Hedmark-benkens frisktalende Emil Løvlien. Han stilte på Tinget med framhaldsskole som eneste formelle utdanning.

I nyere tid er det få Ap-politikere på høyere nivå som har bakgrunn i håndverksfagene. I teorien skulle det ikke bety noe. Selv om man ikke er arbeider, kan man likevel ta industriarbeiderens parti. Likevel kan det være et problem for et parti med «­arbeider» i tittelen, at arbeidsfolket ikke stiller på særdeles synlig plass.

«Andelen politikere på det nye Stortinget som har høyere utdanning er 50 prosentpoeng større enn i befolkningen generelt», avslører Eirik Løkke i Civita som har gjennomført undersøkelsen for Civita.

Nå er det ikke bare Ap på venstresiden, som stiller med overflod av høyutdannede. SV ligger høyt oppe – og, for moro skyld, skal det nevnes at Rødt er oppe i 100 prosent, Moxnes har master i sosiologi. Det er KrF som stiller med færrest representanter med høy utdannelse, og kan i denne sammenhengen kalle seg et «folkeparti».

Hovedpoenget er egentlig at når Stortinget skal representere folket er det viktig at den har god representasjon fra hele befolkningen. Både når det gjelder utdanning, kjønn og alder.

Dette er noe som Ap, men også andre partier bør legge seg på minnet når de velger hvem som skal representere oss landet rundt: Vi trenger en variert gruppe mennesker som har evnen til å bringe inn ulike erfaringer og synspunkter inn i landets øverste folkevalgte forsamling.