Leder

For sent å straffe når befruktningen er skjedd

Så lenge barnets beste er det viktigste, er det vanskelig å ta til orde for å straffe nordmenn som er blitt foreldre ved hjelp av surrogati.

BIOTEKNOLOGI ER et av de mest splittende temaene på Stortinget for tiden, men alle er enige om at norske par eller enkeltpersoner ikke skal bli foreldre ved å betale noen for å bære fram barn. I Norge er og blir dette ulovlig. Heller ikke såkalt altruistisk surrogati, at en kvinne bærer fram et barn som en vennetjeneste for en annen, har stor oppslutning blant dem som bestemmer. «Både kommersiell og ikke-kommersiell surrogati medfører også en for stor risiko for at surrogatmoren utnyttes», heter det i regjeringens ferske bioteknologimelding.

I DAG skriver Vårt Land at minst 20 norske par er i gang med, eller på vei til, å skaffe seg barn båret fram av ukrainske kvinner, som får betaling for innsatsen. Alt skjer i regi av det israelske firmaet Tammuz Nordic. Forretningsideen utnytter et smutthull i loven: Nordmenn kan skaffe seg barn ved hjelp av surrogatmor i utlandet uten å bli straffet.

I UTGANGSPUNKTET bør alle smutthull i loven tettes, da de i sin natur er urimelige og gjør at forbud mister sin preventive effekt. Sett fra dette perspektivet blir det feil å se gjennom fingrene med nordmenn som bryter surrogatiforbudet ved å dra utenlands.

ET ANNET og like viktig perspektiv, er imidlertid hensynet til de barna som helt uforskyldt havner i sentrum av dette. Når barnet er født, er det vanskeligere å holde fast ved ulovlighetsperspektivet. Hva tenker et barn som får vite at dets egen tilblivelse førte til at mamma og/eller pappa måtte i fengsel eller fikk bot? Brått kan tanken om straff for å bruke surrogatmor virke malplassert.

«EN STRAFF av barnets foreldre vil etter departementets vurdering uansett kunne ramme barnet og dets syn på sin egen eksistens, selv om straffen er mild. Det å gjøre surrogati straffbart vil også ha negative psykologiske konsekvenser for norske surrogatibarn som allerede er født og under oppvekst», heter det i bioteknologimeldingen. Helseminister Bent Høie (H) faller derfor ned på at det ikke er riktig å straffe nordmenn som omgår forbudet mot surrogati.

SÅ LENGE barnets beste er det viktigste i saker som handler om barn, er det vanskelig å ta til orde for å straffe nordmenn som er blitt foreldre ved hjelp av surrogati. Det er fullt mulig å straffe inngåelse av avtale om surrogati, men når befruktningen først er skjedd, er det for sent å vise til paragrafer.

Publisert i Vårt Land 24. juli 2017.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder