Hele verden skal med

Helt på tampen av stortingsperioden legger regjeringen fram en stortingsmelding om utviklingshjelp. Det samme gjorde den rødgrønne regjeringen. Dermed kan et mulig regjeringsskifte gjøre at meldingene ikke blir så styrende for politikken framover.

Men når det gjelder utviklingspolitikken viser det seg at forskjellene ikke er store. Den nye meldingen viderefører i all hovedsak norsk bistand og utviklingspolitikk i velkjente spor. Fattigdom, utdanning, helse og kvinner er fortsatt satsingsområder.

Egentlig er dette oppsiktsvekkende, tatt i ­betraktning at meldingen kommer fra en regjering der Fremskrittspartiet har betydelig hånd på rattet. Dette partiet ville jo tidligere avskaffe det aller meste av offentlig uhjelp. Også Høyre tok tidligere til orde for sterke omlegginger, blant annet en kraftig konsentrasjon om antall land.

Det nye i Børge Brendes melding er at den tar u­tgangspunkt i FNs bærekraftmål om å utrydde ­fattigdom innen 2030. Norsk politikk skal være et bidrag til å nå dette målet. Særlig krevende er mål­settingen om at alle skal med, eller «no one left ­behind», som det heter på internasjonalt bistandsspråk. Det betyr at funksjonshemmede, gamle og ­minoriteter også skal løftes opp.

Langsiktig og målbevisst satsing er sentralt for at noe slikt skal gjøres mulig. Derfor er det viktig at meldingen legger opp til at norsk innsats skal fortsette på minst dagens nivå, og at det skal satses langsiktig på fattige land. Men satsing på å skape jobber og næringsutvikling er neppe nok til å nå alle. Også nasjonal fordelingspolitikk vil trengs. Her var den rødgrønne regjeringen mer spesifikk.

I praksis kommer gjerne andre målsettinger enn å redusere fattigdom inn i bistandspolitikken. Tiltak for å motvirke klimakrisen og tiltak for å redusere migrasjonen til Europa har fått innflytelse på utviklingspolitikken. Satsingen på sårbare stater kan også handle om å ta vare på vår sikkerhet. Dermed kan den målrettede innsatsen mot fattigdom i praksis komme mer i bakgrunnen.

Rent politisk ligger det an til bred samling om det meste. Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet kom med innspill i forkant, og langt på vei synes disse å være imøtekommet.