Krig i endring

Først en liten melding fra Napoleonskrigene i 1813, det er den norske fjelldikter Theodor Caspari som forteller om en militær slektning på hans tyske morsside. Før slaget samlet han sine nærmeste medarbeidere til en rask feltandakt, men brått kom en kanonkule og tok med seg adjutantens hode. Generalen så opp mot himmelen før han bistert uttalte: «Det var vel i groveste laget?»

LES OGSÅ: Verdas rikaste terroristar

Mange flere

Den høsten al-Qaidas spektakulære terroraksjoner rammet USA, hadde Osama bin Laden 5.000 væpnede menn under sin kommando i Afghanistan. I dag sier etterretningstjenestene at jihadistene, de med forkortelsen IS, kan ha ti ganger så mange krigere i Irak og Syria. Samtidig ser vi hvordan krigen endrer karakter og skaffer seg nye våpen som for eksempel i form av spektakulære mord på journalister.

Kanskje var dette noe som startet etter julehelgen i 1979. De gamle menn i Kreml hadde sendt sine unge soldater inn i nabolandet Afghanistan, men møtte uventet sterk motstand i en situasjon som kunne minne om den spanske borgerkrig. Demokrater av ulike slag strømmet til Spania for å bekjempe fascistene, og de internasjonale brigader ble en maktfaktor i landet sør for Pyreneene. Nå sørget krigerske muslimer for at noe liknende skjedde i Afghanistan. Senere har de kjempet i Algerie og på Balkan før de dukket opp i Syria i 2011.

LES OGSÅ: Vil samarbeide med IS

Krigens grunnelementer

Den preussiske militærteoretiker Karl von Clausewitz skriver at krigen består av tre grunnelementer, nemlig brutalitet, kreativitet og rasjonalitet, men deres innbyrdes forhold kan variere og dermed blir det vanskeligere å skaffe seg oversikt.

Svært ofte er det nær sammenheng mellom militære virkemidler og territorial kontroll, og i Europa har det stort sett vært slik at regjeringer fører krig for å skaffe seg større territorium. Det var de tyske nasjonalsosialister som skapte kravet om «Lebensraum» og deretter marsjerte østover for å sikre seg «livsrommet», men det er neppe noen grunn til å tro at en moderne industristat har noe skrikende behov for store mengder landbruksjord. Det er noe annet med metaller og andre råvarer, herunder medregnet kapital.

LES OGSÅ: – Språk er inngangen til større kulturforståelse

Uten land

Herfried Münkler er professor ved Humboldt-universitetet i Berlin og har skrevet gode bøker om så vel nye som eldre kriger. Han hevder at krigene i dag fortoner seg annerledes enn de gjorde for noen tiår siden. Det er vanskelig å se forskjellen mellom angrepskriger og forsvarskriger, og det samme gjelder kriger mellom stater og borgerkrigene.

Münkler legger stor vekt på at man i mange konflikter har soldater uten land. Ivrige muslimer fra Tsjetsjenia har i mange år kjempet mot islams fiender, og skyter like gjerne på amerikanerne i Afghanistan som de i sin tid fyrte løs mot Den røde armé. Vil denne tendensen fortsette, og hvilke konsekvenser vil det i så fall få? Vi har hatt slike konflikter tidligere, men som oftest har vi sett at kriger om religion og ideologi dekker over gamle konflikter og interesser.

LES OGSÅ: Startet hjelpearbeid for muslimer og kristne på flukt fra IS

Faste grenser

dag finnes ekte religionskriger, det et ingen tvil om at kristne forfølges av muslimer både i Nigeria og Midtøsten. Bortføring av unge jenter er en kampmetode i Afrika, bruk av droner er en annen, og det ser ut som om konfliktene er blitt mer kompliserte og mangfoldige.

Münkler antyder at Ukraina er en mer gammeldags konflikt. Russland er bekymret over at EU og Nato systematisk har ekspandert mot øst. Nå er det på tide at denne prosessen avsluttes, og at Europa får faste grenser uten mer usikkerhet, mener professoren i Berlin.