Vi har en tendens til å omforme alt til en vittighet. Humoren har gjerne snev av noe ondskapsfullt, den er personrettet og er ikke en verdig «kommentator» til alvoret og empatien, som er en kontrastfylt forutsetning for latteren i et offentlig rom. Derfor blir den gjerne flat, fillete og aldri så lite «unyttig». Og så blander den seg i alt.