Nyheter

Trenering av Moria-enighet

KrF og Venstre fikk gjennomslag for å hente ut barn og familier fra Moria og andre Hellas-leire. Men enigheten var vag. Nå er treneringen i gang fra justisminister Monica Mæland (H).

Bilde 1 av 2

Samme dag som KrF gikk på en durabelig smell på Stortinget om bioteknologiloven, ble det kjent at regjeringspartiene hadde kommet til en slags enighet om Moria-barna.

Det var justisminister Monica Mæland som presenterte den. Hun sa blant annet at regjeringen ønsker en «bred, europeisk løsning», men at det forutsatte at åtte til ti andre europeiske land realiserte «sine uttak».

LES OGSÅ: Ny Moria-uenighet mellom regjeringspartiene

I KrF og Venstre jublet man for en delseier. Men flere av politikerne i de to partiene forsto at avtalen er vag og at flere usikkerhetsmomenter kan torpedere henting. Høyre legger seg for tiden så langt inn mot Frp de bare klarer i asyl- og innvandringspolitikken og er livredde for å miste velgere til Frp. Det hører også med til historien at Venstre og KrF får liten drahjelp fra Ap og resten av opposisjon. Derfor er Høyres vilje til å strekke seg i retning av KrF og Venstre svært begrenset.

Rått spill

Nå ser vi med all tydelighet at spillet om tolkningen av vedtaket er i gang. Alt tyder på at veien fram til å hente barn til Norge kan bli en tøff motbakke. Det er også usikkert om regjeringen i det hele tatt kommer til å hente ut barn og familier fra leirene i Hellas.

Blant de fire landene som i dag har hentet såkalte Moria-barn, er Monica Mæland kun villig til å ha med to av dem i sitt regnestykke. Hun regner ikke med Sveits og Storbritannia fordi de har hentet barn gjennom familiegjenforening. Dermed blir veien lenger før åtte land har hentet ut barn.

Flisespikkeri fra Høyre

Mæland har lagt seg på tolkning av regjeringspartienes enighet som framstår som flisespikkeri og preg av motvilje mot å hente flyktningene.

Tolket strengt kan Mæland ha sitt på det tørre. Hun hevder at Storbritannia og Sveits ikke er en del den spesifikke avtalen som blir som blir kalt «en felleseuropeisk løsning». Likevel kan hun ikke påstå at disse to landene ikke er en del av en felleseuropeisk dugnad.

At Storbritannia og Sveits velger denne løsningen for å hente flyktninger fra Moria, bør ikke brukes som et argument for at disse landenes innsats ikke skal telles med. Også Norge ønsker å bestemme egne kriterier for uthenting. Vi vil ha barnefamilier og barn fra områder som trolig har rett på å bli i Norge.

For et hvert menneske som hentes ut av Moria har det stor betydning. Uthenting viser også at andre europeiske land er villige til å avlaste Hellas. Men dersom Høyre er ute etter flisespikking i denne saken, er mulighetene dessverre utallige. Det viser at det står på viljen.

Trist metode.

Det er trist er at Høyre nå er villig til å ta i bruk slike metoder for å trenere henting av svært sårbare barn og familier. For de barna som kunne vært hentet ut, ville det betydd å få et liv i gave.

Men det gjør også noe med oss som nasjon. Mye tyder på at vi er i ferd med å bli en nasjon som lukker øyene for at barn lider i våre nærområder og som i stadig mindre grad holder menneskerettighetene høyt. Det finnes nok av nordmenn som klapper i hendene over Høyres stramme linje og motvilje mot å ta sårbare barn til Norge.

Men det er også mange som gremmes. Også blant Høyres egne. Heldigvis er vi fortsatt der.

LES OGSÅ: Regjeringens Hellas-barn-løsning høster sterk kritikk

LES OGSÅ: Kan ta år før Moria-barn kommer til Norge

LES OGSÅ: Desse 107 kommunane vil ta imot barn frå Moria-leiren

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter