– Vi har prøvd å følge med i prosessen. Det er litt uoversiktlig hvor mange barn de ulike landene vil ta imot, og hvilke land som vil ta imot, sier statssekretær Hilde Barstad (H) i Justisdepartementet til NTB.

Torsdag stemte Stortinget over flere ulike representantforslag om å hente barn fra Moria i Hellas, der over 20.000 mennesker er stuet sammen i en leir som er ment å huse 3.000.

LES OGSÅ: Regjeringen er enige om å hente barn fra Hellas. Hvor mange og når er uvisst 

Regjeringen vil hente – men sier ikke hvor mange eller når

Som ventet fikk ingen av forslagene flertall torsdag. Derimot har regjeringspartiene blitt enige om en avtale om å hente asylsøkere fra leirene på de greske øyene, men uten å si hvor mange eller når uttaket skal skje.

11 land har så langt sagt ja, men kun 67 barn er hentet hjem fordelt på to land. EU-kommisjonen opplyser torsdag til NTB at elleve medlemsland – Belgia, Bulgaria, Kroatia, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Portugal, Luxembourg, Litauen og Slovenia – så langt sagt ja til å delta i dugnaden med å hente 1.600 enslige, mindreårige asylsøkere og andre sårbare fra leirene i Hellas. 

Men ifølge Barstad er antallet usikkert. 

– Vi er avhengig av å få dette verifisert gjennom offisielle kanaler, sier Barstad, som fortsatt ikke vil si noe om hvor mange Norge eventuelt vil ta imot.

– Vi må ta en forholdsmessig andel av de 1.600. Vi må komme tilbake til dette og det konkrete uttaket i dialog med EU, sier hun. 

LES OGSÅ: Moria-barna er gutter fra Afghanistan 

Kan ta flere år

Så langt har Luxembourg tatt imot tolv mindreårige asylsøkere, Tyskland har forpliktet seg til 350 og tatt imot 55, mens Finland har sagt ja til å ta imot 175 og skal etter planen starte hentingen i juni. 

– Hvor stor andel av løftene må være innfridd før Norge går i gang? 

– Det som ligger i formuleringen, er at 8–10 land må ha realisert sine uttak, sier Barstad. 

Det betyr i klartekst at de andre landene først må innfri sine løfter fullt og helt. Det er prosesser som kan ta flere år. 

– Det er trist og uansvarlig at regjeringen går inn for et forslag som ikke gir noen sikkerhet for at et eneste barn fra leirene i Hellas blir evakuert til Norge. Flyktninger i Hellas lever i en akutt krisesituasjon. Norge kan ikke sitte og vente på andre før vi tar ansvar, sier SVs Karin Andersen. 

Regjeringen vil ha egen beredskapshjemmel for å stoppe asylsøkere

Kun to dager etter den foreslåtte Moria-løsningen, foreslår regjeringen at Norge skal kunne nekte flyktningstatus til asylsøkere om det blir ny flyktningkrise.

– Som følge av den generelt usikre situasjonen i verden er det en risiko for økt tilstrømming av migranter og asylsøkere. Det er derfor viktig at en beredskapsbestemmelse kommer på plass raskt, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

Det var TV 2 som omtalte saken først. Forslaget innebærer at det innføres en beredskapshjemmel i tilfelle det kommer store asylstrømmer, slik at utlendinger som ikke er flyktninger etter Flyktningkonvensjonen, ikke skal få flyktningstatus i Norge.

Justisdepartementet: Beslutningen kan gjelde for et halvt år

Departementet foreslår at beslutningen kan gjelde for inntil seks måneder, med mulighet for fornyelse. Departementet foreslår at andre, mer permanente tiltak vurderes hvis asylankomsttallene stabiliserer seg på et høyt nivå.

Forslaget innebærer også at det vil ta lengre tid å få permanent oppholdstillatelse og at personene som omfattes, ikke vil ha rett til familiegjenforening før to års botid i Norge Venstre misfornøyd Regjeringspartner Venstre er ikke fornøyd med tingenes tilstand.

– Jeg forventer en avklaring på at det kommer barn til Norge og at de kan hentes snart, sier Solveig Schytz, justispolitisk talskvinne i Venstre.

Erfaring fra 2015 Barstad viser til argumentet om at da Norge deltok i en relokalisering i 2015, var det bare Norge og to EU-land som tok imot så mange asylsøkere som de hadde forpliktet seg til å ta imot. Den gang var målet opprinnelig å relokalisere 120.000 asylsøkere, hovedsakelig fra Hellas og Italia, og det ble innført juridisk bindende kvoter for EUs medlemsland. Men fasit etter programmets slutt er at bare 34.712 asylsøkere ble hentet ut. 

Manglende politisk vilje til å ta imot asylsøkerne er blitt løftet fram som hovedforklaringen. Men det ble også innført så stenge kriterier i silingen av asylsøkere at det ble vanskelig å fylle kvotene. De siste tallene fra EU-kommisjonen, som NTB har innhentet, viser at 95 prosent av alle kvalifiserte asylsøkere innunder programmet ble relokalisert. 

MDG: Vil Norge ikke bidra dersom det stopper med 7 land?

MDGs Une Bastholm har sendt et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland (H) om regjeringens løsning betyr at Norge ikke kommer til å bidra dersom det kun er sju land som tar imot asylsøkere fra Hellas, eller hvis et av landene ikke relokaliserer det antallet de har lovet. Mæland har frist til tirsdag med å svare på spørsmålet. 

LES MER: