Trekk pusten før du skyter

Da psykolog og førsteamanuensis Eystein Våpenstad ved VID vitenskapelige høgskole leste Anita Krohn Traaseths fem råd til unge kvinner med lederambisjoner i Aftenposten forrige uke, må han ha blitt mektig provosert. Så provosert at kronikken han sendte til NRK Ytring ser ut til å ha vært skrevet med CAPS LOCK-knappen nede. Det er en tekst som brøler.

Han skrev blant annet at «Traaseth har ikke forstått hva små barn trenger» og at «Det er å åpent benekte små barns behov og å vise sin brutale kynisme gjennom ensidig å velge seg selv og sin vei mot toppen».

Fjerndiagnose

Våpenstads arsenal er kraftfullt: Han har tittel førsteamanuensis, er ansatt ved en vitenskapelig høyskole, er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykiatri og har erfaring innen familievern. Han skriver selv at han blir provosert fordi han har erfaring fra BUP med «nettopp disse barna». Fra en slik maktbase går han langt i å fjerndiagnostisere Traaseths tre barn og stemple næringslivslederen og hennes mann som elendige omsorgspersoner:

«Jeg har sett omsorgssvikt som fraværende foreldre kan føre til og alle skadene det medfører. Noe av det mest provoserende er disse foreldrenes benektelse og massiv bortforklaringer, som Traaseth omtaler i sin kronikk».

Kulene treffer hardt, selv om de treffer langt fra blink.

Avpublisert

Kronikken til Våpenstad ble avpublisert etter noen timer. NRK-ledelsen innså at den var så full av personangrep og usakligheter at den ikke burde fått innpass i et redaktørstyrt medium. Også ledelsen ved den kristne høgskolen VID, der Våpenstad er ansatt, tar avstand fra den formen kronikken fikk. Heller ikke en ny versjon av kronikken har foreløpig kommet offentligheten for øye. Men vil du lese Våpenstads kronikk, finnes den som skjermdump i en rekke debatt-tråder i sosiale medier.

Personangrep avler personangrep

Den bringer på ingen måte debatten om barns behov og voksnes ambisjoner og jobbliv noe videre. Tvert imot er Våpenstads måte å argumentere på rundt krevende verdispørsmål, bare egnet til å skape ytterligere polarisering og nye personangrep – mot ham. For Eystein Våpenstad møtes også med kraftfullt skyts. Han er «kvinnefiendtlig», «forhistorisk». I Aftenposten hevdes det at Våpenstad mener «at kvinner, barn og karriere ikke bør kombineres».

Absurd smørje

Jeg er svært kritisk til måten Eystein Våpenstad sauser sammen personkarakteristikker rettet mot enkeltpersoner og påstander om omsorgssvikt. Selv mener han seg utsatt for «massive angrep» hver gang man «prøver å varsle om bekymring for noe som omhandler små barn i dagens samfunn». Han ville kommet et helt annet sted med denne debatten hvis han ikke vrangleste på den måten han har gjort. Men han har rett i at angrepene mot ham tenderer til å bli like usaklige som de han selv har rettet mot Traaseth. Han har ikke sagt at kvinner ikke bør ha ambisjoner om å bli næringslivsledere. Han har heller ikke påstått at alle som velger Toro-kake fremfor «ekte» hjemmebakt, er dårlige foreldre. Det han har gjort, er å ta tak i et litt sleivete utsagn om å la barn gå litt for «lut og kaldt vann» av og til, og blåse det ut av proporsjoner til en absurd smørje.

Samvittighet justerer oss

Det er ingen småbarnsforeldre som jobber fulltid og som tar på seg lederoppgaver, som ikke iblant føler de strekker strikken for langt. Vi har brukt og bruker mye krefter på å finne løsninger som er til å leve med både for små og store. Den samvittigheten som gnager når både voksne og barn blir slitne etter lange uker på jobb og i barnehage, bør anerkjennes – fordi den bidrar til at vi justerer kursen. Men det gjør vi best uten moraliserende fagfolk som brøler opp om omsorgssvikt fra sidelinjen.

Uenighet har verdi

Dessverre er det mange debatter som skjærer ut på grunn av vranglesing og personrettede angrep. Det er svært lite konstruktivt å kalle KrF-lederen Kjell Ingolf Ropstad for både det ene og det andre, selv om hans verdiutspill mot MDG fremsto som lite gjennomtenkt og karikert.

Forrige uke gikk en rekke ledere for kristne organisasjoner ut mot helseminister Bent Høie etter at han responderte i det som har vært ungdomsorganisasjonen KRIKs (Kristen Idrettskontakt) pågående samlivsdebatt. De kritiserer ham for å stigmatisere titusenvis av kristne barn og unge «som skal leve med at en helseminister mener deres tro er livsfarlig». Men er det egentlig det Bent Høie mener når han deler en bekymring om hvordan homofile barn og ungdommer kan oppleve å bli møtt av ledere i en del kristne miljøer? I det som er en teologisk og brennbar debatt, har Høie og disse kristenlederne ulikt syn. Det er legitimt. Men når man mener å ha det eneste riktige svaret og skyver sårbare barn foran seg i debatten, stopper den konstruktive dialogen opp.

Ytringsansvar følger ytringsfrihet

Det er flere ting som skjer hvis vi i samfunnsdebatten slenger inn en cocktail av personangrep, sarkasme og vranglesing. Da vil flere holde munn. Og ytterlighetene får større plass. VID-psykolog Våpenstad spør i Vårt Land om det er mulig å snakke om omsorgssvikt mot små barn uten å bli beskyldt for å være motstander av likestilling. Det er det selvsagt. Men ønsker han den debatten, må han innse at første forsøk gikk av hengslene. Vi har ytringsfrihet, men det innebærer også et ytringsansvar. Ansvaret for hvordan budskapet blir mottatt og tolket. Personangrep er aldri en god begynnelse.