Salmer til kjernen av menneskelivet

Ingrid B. Melve er kapellan i Søndre Skjeberg sokn og salmedikter.

Jeg husker veldig godt første gangen jeg virkelig opplevde en av Svein Ellingsens salmer. Det var på en gudstjeneste i Nidarosdomen, jeg var rundt 15 år, ny–erklært kristen og i en slags konstant dirrende eksistensiell tilstand. Men min tro hadde til da primært vært et anliggende mellom tenåringsselvet mitt og et stort og abstrakt gudsbegrep.

Nattverdssalmen på denne gudstjenesten var «Vår lovsang skal møte deg», og da folk reiste seg i kirkebenkene for å gå til nattverd mens vi sang denne, fikk jeg kanskje for første gang som nesten–voksen en veldig sterk opplevelse av et dypt fellesskap – vi var et «vi» som gikk der, og jeg fikk høre til, med alt mitt bråmodne livsalvor, og med all min lengsel. Jeg hørte til i denne forbønnens kjede.

LES OGSÅ: Ellingsen er «vår fremste nordiske salmeforfatter», mener danske ekspert

Forsiktig glede

Slik opplever jeg det fortsatt når jeg synger Ellingsen sine salmer, enten hjemme for meg selv, eller i gudstjenesten. Han viser meg et «vi» hvor jeg kan høre til, men uten å glatte ut, uten å forenkle, uten å hoppe over den eksistensielle uroen som jeg og mange med meg bærer på. Det er ikke noe påklistra smil, ingen småpratende koseligheter, ikke noen overdådige adjektiver i hans salmer. Det er en forsiktig, men dyp glede som bryter fram fra stillheten, og som nettopp derfor er så troverdig.

Menneske og Gud

Samtidig har Svein Ellingsen også et tydelig gudsbegrep, og et like tydelig og personlig oppstandelseshåp. Ellingsens Gud er ikke kun en Gud for gode følelser, det er ingen enkelhet eller billighet over hans gudsbegrep. Men likevel er det en nådig Gud vi møter – en Gud som kommer oss mennesker i møte. Og like tydelig som gudsbegrepet hans er, er Ellingsens menneskebilde. Han gir seg ikke hen til groteske beskrivelser av menneskets fordervelse og syndighet, men opprettholder likevel et tydelig skille mellom Gud og mennesket som står der med hender som tomme skåler.

LES OGSÅ: Tapet av datteren som ble påkjørt, preger Ellingsens salmer

Trøst

Som prest opplever jeg at Ellingsen sine salmer kommuniserer på tvers av generasjoner. De er like meningsfulle for konfirmanter, unge voksne, godt voksne og eldre. Kanskje er det fordi Ellingsen på så troverdig og ujålete vis går rett til kjernetematikken i et menneskeliv; smerte, glede, død og håpet om en fortsettelse. Det er ikke noe gammelmodig over Ellingsens salmer, men heller ikke noe påtrengende trendy, og derfor tror jeg de kommer til å oppleves tilnærmet tidløse i svært lang tid framover.

Jeg kommer tilbake til Ellingsens salmer igjen og igjen, og jeg er ikke alene om å ha det slik. De dagene hvor det kjennes som om jeg overhodet ikke strekker til, hverken på jobb eller hjemme, eller dager hvor mørket i verden blir overveldende, da finner jeg hvile og trøst i Ellingsens ord: «Vi venter etter smertens vår/din nådes sommer. /Og sorg og glede blir til vekst/med frukt vi ikke selv kan se.»

---

Svein Ellingsen (90)

• I dag arrangeres seminaret «Guds hjerteslag på jord - en salmedag» ved åpningen av Svein Ellingsen-samlingen på Menighetsfakultetet (MF). Ellingsen ga hele sin boksamling og private arkiv til MF. I anledning av Ellingsens 90. dåpsdag, blir det denne dagen markert at materialet hans blir tilgjengelig på MF.

---