Gjennom minst ti år har vedlikehold av gamle kirker vært en ­politisk kasteball i Norge. En rekke rapporter, uttalelser fra Riksantikvaren og ulike ­eksperter har pekt på at forfallet akselerer. Et stort antall gamle norske kirker forfaller. Men slik flere rapporter har påpekt, er de 159 middelalderkirkene i stein i ­aller verst forfatning.

Gildeskål gamle kirke

Gildeskål

Flertall for opprustning

Onsdag ble det kjent at et flertall på Stortinget går inn for opprustning av vedlikeholdet av disse middelalderkirkene. På initiativ fra Sps Åslaug Sem-Jacobsen, ber Sp, Ap, Frp og SV regjeringen sette i gang arbeidet for at disse steinkirkene skal «ha ordinært vedlikeholdsnivå innen tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030». Dette skriver de fire partiene i en merknad til Kultur­miljømeldingen. Regjeringspartiene har ikke stilt seg bak merknaden.

LES OGSÅ: Våger ikke datofeste steinkirkesatsing

Vurderte å være med

Regjeringspartiet KrF har jobbet i mange år for å sikre nettopp disse­ steinkirkene. I tospann med Sp har de i flere runder tatt til orde for at det må lages en egen plan for middelalderkirkene i stein. Derfor må det plage KrF å heller stå bak det vage og uforpliktende forslaget fra regjeringen.

Vårt Land kjenner til at regjeringspartiene vurderte å være med på den felles merknaden med de fire opposisjonspartiene. Sannsynligvis var det KrF som forsøkte å få med de andre ­regjeringspartiene. Kanskje tapte­ KrF en intern dragkamp.

Lunner kirke

Lunner

LES OGSÅ: Flertall for å redde steinkirkene fra middelalderen innen 2030

For både regjeringen og de fire opposisjonspartiene vet at dette vil bli kostbart. Et tidligere­ ­anslag viser at det kan koste rundt 3 milliarder å vedlikeholde alle kirker som er bygd før 1650. En betydelig andel vil gå til middelalderkirkene i stein.

Det er heller ikke uten grunn at det blir dyrt. Det såkalte etterslepet for vedlikeholdt er enormt.

Stein fra taket

Ofte har jeg selv lagt veien om middelalderkirker på reiser rundt om i landet­. Det gir alltid en opp­levelse av å stå på historisk og religiøs grunn og en opplevelse av å tilhøre en lang og rik kristen­ tradisjon.

Familien min besøkte verdens nordligste middelalderkirke i stein i 2017. Rundt Trondenes kirke i Harstad var det satt opp noe som nærmest liknet politi­sperringer. En eldre mann vi snakket med fortalte at det ved flere anledninger hadde falt ned stein fra taket.

Der sto vi utenfor det som historisk var det viktigste kirke­stedet nord for Trondheim. De katolske altertavlene i gull bidrar til å fortelle om Norges rikeste prestegjeld. Inntektene kom fra skreifiske og eksport av tørrfisk. Trondenes kirke er definitivt en av nasjonalskattene i Norge. Nå sto praktbygget i forfall. Slik er dessverre tilstanden for svært mange av middelalderkirkene i stein.

Flere nyere kirker har etter­slep

Dessverre finnes det en rekke nyere kirker som trenger vedlikehold like sårt. Mange­ ­eksempler kunne vært nevn. Noen av dem av er Johannes­kirken i Bergen fra 1894, Lofotkatedralen i Kabelvåg fra 1898 og Gudbrandsdalsdomen i Sør-Fron fra 1792. NRK skrev for to år siden­ at Sørlandet har aller størst råteproblemer i sine kirker. En av dem er Mandal kirke i Lindesnes fra 1812. Flere av disse er gamle trekirkene sliter nå på grunn av klimaendringer.

I dag har kommunene selv ansvar for kirkene. Flere steder har også kommunene gjort mye, andre steder litt. Men gamle kirke­bygg er dyre å vedlikeholde. Derfor har flertallet på Stortinget i flere runder sagt at staten må ta sin del av regningen. Men dette er ikke fulgt opp. I mellomtiden forfaller kirkene.

 Ranem kirke.

Ranem

Krever handling

Nå har stortingsflertallet nok en gang pålagt regjeringen å handle. Denne gangen gjelder det særlig middel­alderkirkene i stein. Men det faktum at regjeringspartiene ikke vil være med på en fellesmerknad kan bety at de ikke er villig til å gå for en forpliktende plan.

Kanskje er regjeringen skremt av kostnadene på det statlig ­finansierte stavkirkeprogrammet? Det ble igangsatt i 2001 for å redde de 28 eksisterende stavkirkene.

Hvis staten tar regningen for 159 middelalderkirker vil det bli mange ganger dyrere. Dessuten trenger en del andre gamle kirker­ vedlikehold. Kanskje er dette grunnen til at regjeringen framstår handlingslammet. Men de vet også at for hvert år blir kostnadene for istandsetting og konservering stadig større.

Prioriteringsutvalg

Regjeringen bør derfor sette ned et hurtig­arbeidende prioriteringsutvalg som både prioriterer blant middelalderkirker i stein og blant de andre gamle kirkene. Riktignok har de satt i gang et slikt ­prosjekt i liten skala på 44 ­kirkebygg. Men det er langt fra nok.

For selv om mange gamle­ kirker­ trenger vedlikehold, er middelalderkirkene i stein i særklasse. De er eldst og har forfalt mest. Derfor bør regjeringen starte der.

Hvor stor andel av kostnaden staten skal ta må diskuteres. Men det må gjøres raskt. For det er en skam hvis en del av vår nasjonalskatt går til spille, mens et politisk flertall roper på handling.

LES OGSÅ: Våre skrøpelige steinkirker

LES OGSÅ: Sp overbyr KrFs kirkeseier

LES OGSÅ: KrF: Skolegudstjenestene er like viktig som før