Nyheter

Pionerens pris

Når noen går foran, øker det spillerommet for andre. Men det koster.

Moren min er ikke spesielt religiøs. Hun var likevel ikke i tvil om hva hun skulle gjøre den 19. mars 1961. 19-åringen ville til Vang kirke for å se ordineringen av Ingrid Bjerkås, Den norske kirkes første kvinnelige prest. En historisk hendelse.

Åpnet kirkedøren

Ingrid Bjerkås slo kirkedøren opp for kvinner i presteyrket. Ved å stå ved sitt kall og sin overbevisning, åpnet hun rommet for andre.

I dagens hovedsak forteller vi om kvinnelige, religiøse pionerer. Vi har møtt Sherin Khankan, Nordens første kvinnelige imam. Hun vil gi generasjonen under seg det alternativet hun selv ikke fant.

– Jeg har fått to stigma, det ene fordi jeg står frem som en tydelig muslimsk stemme, og det andre fordi jeg stemples som kontroversiell, sier Khankan til Vårt Land.

LES HOVEDSAKEN: Hun er Skandinavias første kvinnelige imam

Overmodent

Amerikanske Amina Wadud er en av de fremste muslimske feministene, og absolutt en pionér. Da hun besøkte Norge i fjor høst, var hun tydelig på at tiden er overmoden for at også kvinner begynner å tolke islamske tekster og blir imamer.

Franske Delphine Horveilleur sier det å være rabbiner og kvinne ofte føles som å være et uidentifiserbart flyvende objekt.

Mye tyder på at de er en del av en prosess som mange pionerer er en del av: Først er de uglesett, så blir de godtatt og til slutt en del av normalen.

Merkelapper

Merkelappene disse kvinnene og andre som bryter grunn i egne rekker må tåle, er blant annet at de blir omtalt som radikale, blir latterliggjort og møter mye motstand. De møter hets, blir oversett eller glemt. De betaler så godt som alltid en pris, og får sjelden anerkjennelse før i ettertid, mens de kan oppfattes som ekstreme i sin samtid.

LES OGSÅ: Kvinnelige­ katolske­ prester ­arrestert

Kanskje er det også et trekk ved dem at de tåler ting andre ikke ville klart. De er så opptatt av sitt kall, at de er villige til å betale den prisen, både for seg selv og sine nærmeste. Professor og Bjerkås-biograf Aud Valborg Tønnesen sier at et fellestrekk for de kvinnelige kirkepionerene var at de våget å stå alene, være upopulære og evnet å legge ting bak seg.

– Å holde ut slike kamper, krever en stor tro på at dette er viktig. Ikke bare for seg selv, men også for andre, sier hun til Vårt Land.

Kontroversielt

Utvikling og framskritt er avhengig av at noen går foran, og bryter grenser. Det er ikke mer enn 55 år siden at tanken på en kvinnelig prest i Norge var så kontroversielt at biskop Kristian Schjeldrup sa dette under innsettelsen: «Du vil møte meget kritikk, uvilje og bevisst motstand og avvisning».

Det ble hun, blant annet gjennom en uttalelse fra seks av landets biskoper om at dette var i strid med alt kirken sto for. De fant det umulig å forene kvinnelig prestetjeneste med Det nye testamentets grunnholdning. Og: «Det avviser kvinners adgang til hyrde og læreembete og begrunner dette prinsipielt med å henvise både til Guds skaperordning og til Herrens eget bud».

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

I dag er Ingrid Bjerkås sitt liv og virke plassert der det hører hjemme: Som en banebrytende del av nyere norsk kirkehistorie.

Samtidig er motstanden mot kvinnelige prester så godt som ikke-eksisterende. Både kirkens og folkets holdning har endret seg. Hvem kan i dag tenke seg Den norske kirke uten kvinner som prester og biskoper? Fra å være noe spesielt og uvanlig, er det i dag en selvfølge.

Frampek

Vi sier ikke lenger «kvinnelig prest». Vi sier «prest». I alle fall bør vi det. Sett med dagens øyne, vil noe annet være rart.

Morgendagens øyne vil se andre ting. Og hvis vi går 55 år fram i tid, vil det nok også dukke opp saker der vi tenker: Hva i all verden?

De som går foran, lar andre følge etter i kjølvannet. Rommet blir større, mulighetene også. Delfin Horveilleur, den franske rabbineren, peker på noe viktig: Hvis man ikke gir kvinner plass, gir man heller ikke plass til andre stemmer. «De andre» kan være mange: Homofile, etniske grupper, andre religioner og ikke-religiøse eller det sivile samfunn.

– Men det handler like mye om å åpne opp for variasjon internt i sitt eget miljø, sier hun.

Etter Bjerkås-ordinasjonen for 55 år siden, kunne man ikke lenger si at kvinner ikke kunne bli prester. Rommet var åpnet.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter