Oss fjøsnisser imellom

Hva er det vi er redde for? Når andre land – Tyskland, England, USA, Italia ... – tar frem det beste en kan finne i kunstkartotekene sine for å lage frimerker som en påminnelse om at det skjedde noe vesentlig for den kristne, altså vår del av verden på julaften, opphøyer vi her i snølandet votter og spark, pepperkaker og prydsøm, nisser (som vi til overmål ikke tror på, men som vi ikke klarer å kvitte oss med, mon tro hvorfor?) og julebukker. Det er vårt livssyn.

LES MER: Slik så de gamle julekortene ut

Lang liste

Det kan ikke være sant, vil noen si. Jeg visste spørsmålet ville komme, så jeg tok frem Norgeskatalogen for 2015, filatelistenes «lille bibel».

LES OGSÅ: – Posten, dette er for dårlig!

Jeg bladde meg frem gjennom snøvintrene –

1985: Julekrans og dompaper, 1986: Glassmalerier med brutale norske konger fra Nidarosdomen, 1987: Barn som lager julepynt, 1988: Aukrusts Ludvik, 1989: Julekuler, 1990: Snømann og snøkirke, 1991: Julebukker, 1992: Julenisser, 1993: Søte kirker i vinterdrakt, 1994: Kjelke og sparkstøtting, 1995: Topplue og votter, 1996: Prydsøm på bunad fra Telemark, 1997: Primstav med symboler for jul og nyttår, 1998: Noter til julesanger, 1999: Tegning av Prøysens Nå har vi vaske golvet, nå har vi børi ved, 2000: Nils og blåmann, og Stomperud, 2001: Pepperkakehus, 2002: Julepynt (igjen), 2003: Tjukk nisse (må ikke forveksles med St. Nicholas) og pent pakket julegave, 2004: To motiver fra UNICEFs tegnekonkurranse om barns rettigheter, 2005: Pepperkaker (igjen!) som juletre og kuler (det er ikke grense for oppfinnsomhet), 2006: Snømann og barn i juletreskogen, 2008: Fjøsnisser som ser lengselsfullt inn i fredfylte stuer (lukk opp, lukk opp!), 2009: Rødt eple og julestjerne med sang ved siden av, 2010: Mormors broderte juleduk og geitebukk i halm, 2011: Juleposten skal frem – gamle julekort, 2012: Snekker Andersen og julenissen (igjen!), 2013: Solan Gundersen og nabonissen (Aukrust igjen!), 2014: Putti Plutti Pott og Sølvguttene og 2015: Vi er tilbake rundt det trygge, grønne treet og julegaven.

LES MER: Her er juleskikkene som forsvant

[ Du fant dagens adventsstjerne. Trykk på den for å delta i konkurransen! ]

Det ene året

Den som har fulgt riktig godt med, vil oppdage at 2007 har falt ut. Men det har det ikke, for da hadde Anne Kristin Hagesæter fått det overskridende, dristige oppdrag å lage årets merker, de tre vise menn og julestjernen, den blinker. Ære være, for merkene er fine.

Er nå dette noe å blåse seg opp over? Et frimerke er et frimerke, det er det. Nei, det er ikke bare det, det vet filatelister noe om. Et frimerke forteller om nasjonens identitet, hva vi ønsker å minne hverandre om når vi sender brev og kort til hverandre, her som i utlandet. Frimerkene er en hel, liten folkehøyskole – de forteller om store jubileer, enten det er kongen og dronningen, Skrefsrud eller Munch eller Sverdrup eller Fartein Valen. Om foreninger, flora og fauna, arbeidsliv og havets dyr og fisker.

Sånn minner Posten oss kontinuerlig om hvem vi er og hva vi er stolte av å vite noe om. Frimerkene er noe av det mest allmenne og oppdragende vi omgir oss med.

[ LES MER OM ADVENT OG JUL HER ]

Arge vesener

Jeg er ikke i mot nisser, ikke på noe vis. Jeg forholder meg til dem selv, på best mulig måte. For de er arge vesener, om de ikke får grøten og viljen sin, forteller folketradisjonen. Jeg er for snø og hygge og dompaper, også. Men jeg er inderlig imot den pågående snikfjøsnissifiseringen av landet vårt, denne bevisstløsheten rundt egen tro, tenkning og identitet, som bare sniker seg inn i krokene uten at noen reagerer. Når en ser på (og verdsetter, håper jeg) den sirlig utarbeidede listen over norske julefrimerker, er det ikke underlig at en møter folk i Tyskland og Italia som tror at det går nisser i gatene her i landet, at det er ustanselig og uten unntak varmt lys bak gardinene i de tusen hjem og snøen henger tungt på trærne året rundt. Men hvem er vi?

Frimerkene – tro det eller ei – avslører mer om oss enn vi aner. Hvor han hadde det fra, vet jeg ikke – men jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg for noen år siden møtte et tysk menneske som spurte om det var flyplass i Oslo. Vi har det med å gi et rart bilde av oss selv.

LES MER: – Hvorfor skal vi gidde å vente til jul når vi kan få alt umiddelbart?

Nytt håp

Kanskje er julen 2016 året? Det finnes fine bilder av Maria med barnet i norsk kunst, den eldste ikke minst. Da får vi med stavkirkekunnskapen på kjøpet. For nå er det ikke andre motiver igjen. Jo, forresten juleneket ...