Late kommunearbeidere

Er det noen som husker revyskuespiller Arve Opsahl i marinen? Etter en vakt mens båten lå til kai, spurte kapteinen om han hadde noe å rapportere. — Ja, det står en død mann nede på brygga her, kaptein. Jeg har stått og sett på'n under hele vakta, og han har ikke rørt seg på fire timer. Kapteinen var kjapp i replikken: — Han behøver ikke å være død for det, han kan være kommunearbeider.

Slike vitser om kommunearbeidere falt tett som hagl for noen år tilbake. Folk moret seg; de hadde vel følelsen av at på tross av overdrivelsene, ble den offentlige latskapen tatt på kornet. For det var opplest og vedtatt at offentlig ansatte ikke var spesielt opptatt av jobben sin. I stat og kommune rådet den uengasjerte giddeløshet.

LES OGSÅ: Ansatte knebles uten lov

Overbevisende tall

Den ferske undersøkelsen fra Opinion tegner et helt annet bilde. Ni av ti ansatte i offentlig sektor, 88 prosent, er stolt av den jobben de har, og det store flertall identifiserer seg med sitt yrke, de har en identitet som er knyttet til jobben. Hele 76 prosent sier det viktigste med jobben er at de føler seg nyttige i samfunnet.

Tallene er overbevisende. Overraskende er det også at ansatte i offentlig sektor scorer klart høyere enn ansatte i privat sektor. Også blant de sistnevnte er trivselen generelt høy og engasjementet stort, slik vi har grunn til å forvente i et land som vårt, som ligger i tet på de fleste lister som har med det gode liv å gjøre.

Forklaringene som blir gitt i Dagsavisen, som skrev om denne undersøkelsen, knytter trivselen i offentlig sektor til utdanningen: Mange i offentlig sektor har profesjonsutdannelse, som lærere, sykepleiere eller prester. De velger yrke først og fremst fordi det er faget de er opptatt av, sier konsernsjef i Manpower Group, Maalfrid Barth.

LES OGSÅ: Hyllest til varslere

Flere peker også på faglig selvstendighet, mulighet for kontinuerlig faglig oppdatering og på gode ledere. Alt dette skaper en trivsel, en god sirkel som gir både ansatte og brukere i offentlig sektor et mer meningsfylt liv. Ansatte som jobber tett på mennesker, opplever seg som nyttige og nødvendige i vårt fellesskap. I privat sektor kan maset om økt fortjeneste og ensidig fokusering på økonomi bidra til mistrivsel, og at man ikke opplever seg som viktig for storsamfunnet.

Lojalitetskrav

Undersøkelsen fra Opinion går på trivsel i jobben. Her kommer litt malurt i begeret: En rekke andre undersøkelser har tatt for seg de lojalitetskrav som mange i stat og kommune opplever som tyngende. Utfordringen for offentlig sektor er å gi de ansatte bedre anledning til å fremme konstruktiv kritikk. Betegnende nok gikk Fritt Ords Pris i år til to ansatte i offentlig sektor. Varslerne Robin Schaefer og Jan Erik Skog avdekket kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv, og begge jobbet i offentlig sektor. Schaefer varslet ledelsen i Hordaland politidistrikt om alvorlige svakheter i etterforskningen av åtte år gamle Monika Sviglinskajas død. Skog varslet over en periode på ti år Oslo bystyre og styrene i Sporveisbussene og Oslo Sporveier om en lang rekke kritikkverdige forhold. Begge opplevde hvor tøft det var å stå fram som varsler i det offentlige. Dette kan også skje i privat sektor, naturligvis, men flere undersøkelser viser at for eksempel blant lærere og sykepleiere, kan lojalitetskravet bli praktisert på nærmest lovstridig måte fra statlige og kommunale sjefer.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Nær menneskene

Er offentlig sektors beste kort at så mange ansatte arbeider tett på mennesker? Jeg støter forbausende ofte på folk som sier at når de en gang avslutter sin yrkeskarriere, da vil de ikke gå i hi eller ligge på en strand under Spanias sol. De vil gjøre en innsats som frivillige medarbeidere, og jobben må være knyttet tett til folks liv: eldre som trenger hjelp eller sosialt fellesskap, yngre med utviklingshemninger. De vil kort sagt være noe for mennesker som har et udekket omsorgsbehov. Kan det være de gode omsorgsopplevelsene mange av oss har hatt for eksempel på sykehus som på denne måten avslører sin smitteeffekt? I alle fall viser dette at penger er ikke alt, og også der stiller offentlig sektor sterkere enn den private.

Kommunearbeideren var ikke død, han lever og blomstrer. Til beste for fellesskapet.